Page 129 of 211

Kjøring og bruk127
Innstilling for drivstofføkonomi
Når innstillingen for drivstofføkonomi
er aktivert, tilpasser girkassen girskift‐
mønsteret slik at drivstofforbruket re‐
duseres.
Aktivering
Trykk på knappen s i automatisk
modus. Kontrollampen s tennes i
instrumentgruppen 3 87.
Innstillingene for visse elektroniske
systemer tilpasses for å redusere
drivstofforbruket:
■ Motoren reagerer ikke så raskt på gasspedalen.
■ Automatisk oppgiring skjer tidligere
og nedgiring skjer senere.
■ Girkassen låser seg selv til motoren
ved jevn hastighet for å forbedre ef‐
fektiviteten og øke kraften og dreie‐
momentet.
■ Drivstofftilførselen kobles raskere ut automatisk under hastighetsre‐
duksjon. Drivstoffkutt 3 120.
Bruk ikke drivstofføkonomisk innstil‐
ling ved sleping av for eksempel en
tilhenger.
Deaktivering
Drivstofføkonomisk innstilling slås av ved at knappen s trykkes igjen.
Kontrollampen s slukker i instru‐
mentgruppen.Feil
Kontrollampen Z tennes i instru‐
mentgruppen ved feil i automatgiret
3 83. Den automatiske girskiftingen
kan være mye hardere enn vanlig, og
hvis feilen er alvorlig, den kan svikte
helt. Sørg for at feilen utbedres ved et
verksted.
Hvis kontrollampen g tennes i in‐
strumentgruppen mens motoren er i
gang, kan det bety at det er en feil i girelektronikken 3 83. Elektronikken
skifter til nøddriftsprogrammet. Driv‐
stofforbruket kan øke, og bilens kjø‐
reegenskaper kan svekkes. Søk hjelp hos et verksted.
Strømbrudd
Clutchen kobles ikke fra hvis bilbatte‐
riet er utladet og et gir har blitt valgt.
Bilen kan ikke beveges. Girspaken
kan ikke flyttes fra P eller N.
Hvis batteriet er utladet, starter du bi‐ len med startkabler 3 182.
Page 130 of 211
128Kjøring og bruk
Frigjør girspaken hvis ikke batteriet erårsaken til feilen:
1. Slå av tenningen, og ta ut nøk‐ kelen.
2. Trå inn bremsepedalen, og hold den der.
3. Ta av dekselet.
4.Trykk på utløserknappen for girlå‐
sen, og hold den inne.
5. Legg inn nøytralstilling ( N).
6. Sett på dekselet igjen.
7. Start motoren, og skift til ønsket gir.
Kontakt et verksted for å få fjernet år‐ saken til strømbruddet.
Manuelt gir
For å legge inn revers: Trå inn clutch‐
pedalen mens bilen står stille, vent
3 sekunder og legg inn revers.
Dersom giret ikke kan legges inn, set‐ ter du girspaken i fri, slipper opp
clutchpedalen og trykker den inn
igjen. Forsøk deretter å sette bilen i
revers på nytt.
Ikke slur unødig på clutchen.
Trå clutchpedalen helt inn ved betje‐
ning. Ikke la foten hvile på pedalen.
Page 131 of 211

Kjøring og bruk129Merk
Hvil ikke hånden på girvelgeren
under kjøring.
Drivsystemer
Firehjulsdrift
Firehjulsdriften er et system som er aktivt ved behov og kobles inn auto‐
matisk uten inngrep fra føreren. Bilen
skifter mellom to- og firehjulsdrift for
avhengig av kjøreomgivelsene for å
sikre bedre trekkraft og økt stabilitet
når det er nødvendig.
Hvis forhjulene begynner å gli, begyn‐ ner bakhjulene automatisk å trekke
bilen. Mer dreiemoment overføres til
hjulene som har størst trekkraft, slik at
bilens veigrep hele tiden er optimalt.
Ved hard bruk kan det høres en lav
innkoblingslyd.
Dette systemet gjør det mulig ikke
bare å kjøre bilen i terreng, men også på vanlige veier uten å forårsake stor
slitasje på dekk og drivverk eller dårlig kontroll over bilen.
Kontroller at dekkene (inkludert reser‐
vehjulet) har riktig trykk 3 201 og er
egnet for terrengkjøring. Systemet
virker best hvis alle dekkene er like
mye slitt.Hvis kontrollampen B blinker i instru‐
mentgruppen under kjøring, betyr det at firehjulsdriften er midlertidig utkob‐
let. Hvis B blinker kontinuerlig, betyr
det at det er en feil i systemet. Kontakt et verksted.
Kontrollampe for firehjulsdrift B 3 84.
Kjøring på vei
Den økte trekkraften til firehjulsdr‐
evne biler gir økt kontroll ved vanske‐
lige kjøreforhold, spesielt ved dyp snø og is. Firehjulsdriften er imidlertid ikke
"sklisikker" og reduserer ikke brem‐
selengden.
Firehjulsdrevne biler har høyre tyng‐
depunkt enn konvensjonelle biler. Til‐ pass alltid hastigheten ved kjøring inn i svinger. Forsøk ikke å kjøre like fort
i svinger som du ville gjort med en bil
uten firehjulsdrift. Sterk sidevind kan
virke inn på styringen av bilen. Hold
lavere hastighet ved sterk sidevind.
Page 132 of 211

130Kjøring og bruk
Kjøring i terreng■ Unngå steiner, trerøtter og lignende
som kan skade understellet og dek‐ kene på bilen.
■ Test bremsene etter kjøring i søle, slik at skitt fjernes fra bremseover‐
flatene.
■ Hold godt på rattet ved kjøring i ulendt terreng. Terrengforhold kan
forårsake brå og uventede beve‐
gelser i styringen.
Bakkeklaringen, stigningen, innkjø‐
rings- og utkjøringsvinkelen samt va‐
dedybden må tas med i betraktnin‐
gen, spesielt ved kjøring i fjell og
vann, for å hindre at bilen setter seg
fast og blir skadet.
Bilens dimensjoner 3 198.
Tauing av bilen 3 183.
Kjøring gjennom vann
Den maksimale vadedybden må ikke
overskrides 3 198.
Undersøk vanndybden, og velg den
laveste innkjørings- og utkjøringsvin‐
kelen før du kjører i vannet. Hold jevnt
motorturtall for i størst mulig grad åhindre at vann kommer inn i eksos‐
anlegget. For å unngå vannsprut skal du imidlertid ikke kjøre fortere enn
5 km/t.
Forsøk alltid å kjøre medstrøms, ikke
motstrøms. Hvis du må kjøre mot vannstrømmen, skal du forsøke åkjøre i vinkel i forhold til vannstrøm‐
men, slik at det fremste hjørnet på bi‐
len bidrar til å skyve vann bort fra mo‐
torrommet. Unngå vannsprut. Mo‐
toren kan kveles hvis tenningssyste‐
met blir vått.
Unngå at vann kommer inn i luftinn‐
taket. Vann som kommer inn i luftinn‐ takssystemet, kan føre til motorhavari og påfølgende kostbare reparasjo‐
ner.
Kontroller bremsene etter å ha kjørt i
vann. Våte bremser er mindre effek‐
tive enn tørre bremser. Utfør nødven‐
dige kontroller etter kjøring i vann, in‐ kludert kontroll med hensyn til inn‐
trenging av vann, snarest mulig.Kontroller etter kjøring i vann
Kontroller om det har trengt inn vann følgende steder:
■ Bremsevæskebeholderen
■ Luftfilterelement
■ Motor
■ Gir
■ Akslene
■ Bilens interiør
Skift smøreolje eller hydraulikkolje
som har melkeaktig utseende, noe
som er et tegn på at væsken er for‐
urenset av vann.
Rengjøring
Rengjør bilen grundig så fort som mu‐
lig etter kjøring i terreng.
La ikke søle tørke på bilen, ettersom
sølen får slipeeffekt og kan skade
lakk, glass, tetninger, lagre og brem‐
sekomponenter. Hvis ikke sølen va‐ skes bort, kan den hindre luftinntaket
gjennom og over mekaniske kompo‐
nenter og forårsake lokal overopp‐ heting og komponentsvikt, spesielt i
motorrommet.
Page 133 of 211

Kjøring og bruk131
Se til at radiatorens varmeveksler og
området mellom radiatoren og mel‐
lomkjøleren/oljekjøleren (hvis mon‐ tert) er rent, slik at tilstrekkelig kjøle‐
luftstrøm opprettholdes. Kontroller ra‐
diatoren og varmeveksleren for blok‐
kering (sand, slam osv.).
Kontroller dekkmønsteret.
Rengjør og kontroller de mekaniske
delene på bilen, spesielt følgende:
■ Drivakslene, inkludert tetnings‐ mansjettene
■ Bremsekaliperne, -klossene og - skivene foran
■ Forhjulsopphenget
■ Clutchgaffelens tetningshylser
■ Bremsekaliperne, -klossene og - skivene bak
■ Bakhjulsopphenget
■ Drivstofftanken og underbeskyttel‐ sen
■ Lufterør, aksler og drivstofftank
■ Belastningsfordelingsventilen■ Fordelingsgirkassen og underbe‐ skyttelsen
■ Bunnpannen og underbeskyttelsen
Husk: ■ Spyl ikke direkte på tetningene på bilen med høytrykkspyler
■ Hjulene må tas av for å fjerne søle og steiner fra bremsekaliperne og
kontrollere bremseklosslitasjen
■ Steiner på oversiden av underbe‐ skyttelsene må fjernes for å unngå
skade på bunnpannen og drivstoff‐
tankenBremser
Bremsesystemet har to atskilte brem‐ sekretser.
Hvis en bremsekrets svikter, kan bilen
fortsatt bremse med den andre kret‐
sen. Bremseeffekten oppnås imidler‐
tid bare når bremsepedalen tråkkes
bestemt inn. Det kreves betydelig mer
kraft nå. Bremselengden øker. Søk
hjelp hos et verksted før du kjører vi‐
dere.
Når motoren ikke går, opphører virk‐
ningen til bremsekraftforsterkeren når du har trådd inn bremsepedalen én
eller to ganger. Bremseeffekten redu‐ seres ikke, men det trengs betydelig
større kraft for å bremse. Vær spesielt oppmerksom på dette når bilen taues.
Kontrollampe R 3 83.
Blokkeringsfrie bremser
(ABS) De blokkeringsfrie bremsene (ABS)
hindrer at hjulene blokkeres.
Page 134 of 211

132Kjøring og bruk
Så snart et hjul ser ut til å bli blokkert,begynner ABS å regulere bremse‐
trykket. Bilen kan styres også ved
kraftig bremsing.
ABS-reguleringen merkes ved en pul‐
sering i bremsepedalen og ved regu‐
leringslyder.
For å oppnå optimal bremseeffekt trår du bremsepedalen helt inn under hele
nedbremsingen til tross for at pedalen
pulserer. Ikke reduser kraften på pe‐
dalen.
Etter start utfører systemet en selv‐
test som kan høres.
Kontrollampe u 3 84.
Feil9 Advarsel
Hvis det foreligger en feil i ABS,
kan hjulene få en tendens til å låse seg ved kraftigere bremsing enn
normalt. Fordelene ved ABS er
ikke lenger til stede. Bilen kan ikke lenger styres ved kraftig bremsing,
og den kan trekke mot én side.
Du kan kjøre forsiktig videre og til‐
passe kjøringen etter forholdene.
Sørg for at feilen utbedres ved et
verksted.
Håndbrems
Elektrisk håndbremse
Sette på håndbremsen når bilen står
stille
Trekk i bryteren m. Den elektriske
håndbremsen virker automatisk med
tilstrekkelig kraft. For maksimal brem‐
sekraft, f. eks. ved parkering med til‐
henger eller i bratt bakke, drar du i bryteren m to ganger.
Den elektriske håndbremsa kan alltid
aktiveres, selv om tenningen er av.
Bruk ikke den elektriske håndbrem‐ sen for mye uten at motoren går, et‐
tersom det vil tappe batteriet.
Kontroller status for den elektriske
håndbremsa før du forlater bilen.
Kontrollampe m 3 83.
Frigjøre
Slå på tenningen. Hold fotbremsen
inne, og trykk på bryteren m.
Hvis ikke fotbremsen trås inn når du
forsøker å frigjøre den elektriske
håndbremsen, utløses en varsellyd,
og kontrollampen - tennes i instru‐
mentgruppen 3 88.
Kjøre avsted
Når motoren er i gang, frigjøres den
elektriske håndbremsen automatisk
når et forovergir (manuelt gir) eller D
(automatgir) velges og gasspedalen
trås inn. Dette er ikke mulig når bry‐ teren m trekkes samtidig.
Page 135 of 211

Kjøring og bruk133
Denne funksjonen er også en hjelp
ved bakkestart.
Aggressiv start kan redusere slitede‐
lenes levetid.
Dynamisk bremsing når bilen er i bevegelse
Når bilen er i bevegelse og det trek‐
kes i bryteren m, utløses en varsel‐
lyd, og den elektriske håndbremsen
senker bilens hastighet, men den
kobles ikke inn statisk.
Straks bryteren m slippes, opphører
den dynamiske bremsingen.
Feil
Feil ved den elektriske håndbremsen
vises av kontrollampen j 3 84.
Sette på den elektriske håndbremsen
ved feil: Trekk i og hold bryteren m i
noen sekunder. Hvis kontrollampen
m tennes, er den elektriske hånd‐
bremsen på.
Frigjøre den elektriske håndbremsen:
Trykk på bryteren m i noen sekunder.
Hvis kontrollampen m slukker, er den
elektriske håndbremsen løst.Hvis kontrollampen m blinker: Den
elektriske håndbremsen er ikke helt
trukket til eller frigjort. Trå inn brem‐
sepedalen, løs den elektriske hånd‐
bremsen og forsøk å sette den på
igjen når m blinker kontinuerlig. Ten‐
ningen må være på.
Kjør ikke bilen hvis m fortsetter å
blinke. Sett om nødvendig stoppe‐
klosser eller lignende foran og bak
hjulene for å hindre at bilen beveger
seg. Kontakt et verksted for å få ut‐
bedret feilen.
Bremsestøtte
Hvis du trår raskt og hardt på brem‐
sepedalen, bremses det automatisk
med maksimal bremsekraft (full opp‐
bremsing).
Oppretthold et jevnt trykk på bremse‐ pedalen så lenge det er behov for full
oppbremsing. Den maksimale brem‐
sekraften reduseres automatisk idet
du slipper opp bremsepedalen.Bakkestartstøtte
Systemet bidrar til å hindre utilsiktet
bevegelse ved igangkjøring i skrånin‐
ger.
Når du slipper bremsepedalen etter
stopp i en bakke, vil bremsene fortsatt være på i 2 sekunder til. Bremsene
løses automatisk så snart bilen be‐ gynner å akselerere.
Page 136 of 211

134Kjøring og brukKjøresystemer
Elektronisk
stabilitetskontroll Den elektroniske stabilitetskontrollen
(ESC) forbedrer kjørestabiliteten når
det er nødvendig, uavhengig av vei‐
forholdene og dekkenes veigrep. Det
forhindrer også at drivhjulene spin‐
ner.
Så snart bilen får en tendens til å
trekke mot én side (understyring/
overstyring), reduseres motoreffek‐
ten, og hjulene bremses opp separat. Dermed forbedres bilens kjørestabili‐
tet vesentlig også på glatt veibane.
ESC er funksjonsklar så snart kon‐
trollampene b og t slukker i instru‐
mentgruppen etter at tenningen er
slått på.
Når ESC er aktiv, blinker b 3 85.9 Advarsel
La ikke denne spesielle sikker‐
hetsfunksjonen få deg til å an‐
legge en mer risikofylt kjørestil.
Tilpass hastigheten etter veifor‐ holdene.
Deaktivering
Når ESC er innkoblet, kan det hende
at motorturtallet ikke blir høyere når
du trår på gasspedalen hvis hjulene
glir på våt, snødekt eller isete vei‐ bane. Det kan hende at bilen ikke be‐ veger seg.
Slå av ESC-funksjonen for å la mo‐
torturtallet øke ved å trykke kort på
knappen t. Kontrollampen t tennes
på instrumentpanelet.
ESC kobles inn ved at knappen t
trykkes igjen. Kontrollampen slukker.
Kontrollampe t 3 85.
Hydraulisk bremsestøtte
Når ESC er aktiv og registrerer nød‐
situasjoner som krever hard brem‐
sing, gir systemet automatisk økt
bremsetrykk til hjulene.
Aktiv veltebeskyttelseDenne funksjonen bidrar til å opprett‐
holde bilens normale stabilitet hvis bi‐ len beveger seg ustabilt.
Stabilitetsstøtte for tilhenger Hvis systemet registrerer slingrebe‐
vegelser, reduseres motoreffekten og
bilen/tilhengeren bremses selektivt
opp, til slingringen opphører. Hold rat‐
tet så rolig som mulig mens systemet virker.