2018 OPEL MOVANO_B Instruksjonsbok

Pleie av bilen207midten av hjulet. Fest holderen og
hekt den på plass. Pass på riktig plas‐
sering, og at forsiden av hjulet (siden
med dekkventilen) vender oppover
ved montering.
Plasser hjulet under bilrammen, rett
under vinsjmekanismen.
Stram deretter vaieren med hjulnøk‐
kelen og adaptere ved å koble dem til
i sporposisjonene som vist ovenfor og
dreie nøkkelen mot klokkeretningen
inntil hjulet er festet i helt løftet posi‐
sjon.
9 Advarsel
Sørg for at forsiden av hjulet
(siden med dekkventilen) vender
oppover når reservehjulet plasse‐
res under bil rammen.
NødhjulMerk
Bruk av et reservehjul som er mindre enn de andre hjulene eller
sammen med vinterdekk kan
påvirke kjøreegenskapene. Få
skiftet ut det defekte dekket
snarest mulig.
Monter bare ett nødhjul. Kjør ikke
fortere enn 80 km/t. Kjør langsomt i
svinger. Må ikke brukes over lengre
tid.
Dersom ett av dekkene bak punkterer
mens bilen tauer et annet kjøretøy,
monterer du nødhjulet foran og hjulet
du tar av, bak.
Kjettinger 3 200.
Sommer- og vinterdekk
Du kan sette på reservehjulet med
sommerdekk selv om det er vinter‐ dekk på de andre hjulene.

208Pleie av bilenBilens kjøreegenskaper kan endre
seg ved kjøring med reservehjul med sommerdekk, spesielt på glatt
veibane.
Retningsbestemte dekk
Monter retningsbestemte dekk slik at
de roterer i kjøreretningen. Rota‐
sjonsretningen er angitt med et
symbol (for eksempel en pil) på
dekksiden.
Dersom hjul er montert mot rotasjons‐
retningen:
● Kjøreegenskapene kan bli påvir‐ ket. Skift eller reparer det defekte
dekket så snart som mulig og
monter dette i stedet for reserve‐
hjulet.
● Kjør aldri fortere enn 80 km/t.
● Kjør ekstra forsiktig på vått og snødekket underlag.Bruk av startkabler
Tilkoblingspunktet for startkabler er
plassert i motorrommet.
Når bilbatteriet er flatt, kan motoren
startes ved hjelp av startkabler og
bilbatteriet i en annen bil.
Bruk aldri hurtiglader til starting.9 Advarsel
Vær forsiktig ved start med start‐
kabler. Avvik fra anvisningene
under kan føre til personskader
eller materielle skader som følge
av at batteriet eksploderer, eller
skade på det elektriske anlegget i
begge bilene.
9 Advarsel
Unngå å få batterisyre i øynene,
på huden, tekstiler og lakkerte
flater. Væsken inneholder svovel‐
syre, som kan føre til personska‐
der og materielle skader ved
direkte kontakt.
Merk
Luftopphengsystemet må slås av
før startkabler benyttes.
Luftoppheng 3 136.
● Unngå gnister eller åpen ild i
nærheten av batteriet.
● Et utladet bilbatteri kan fryse alle‐
rede ved en temperaturer på
0 °C. Tin opp bilbatteriet hvis det
er frosset, før du kobler til start‐
kablene.
● Bruk vernebriller og beskyttende klær ved håndtering av et bilbat‐
teri.
● Bruk et starthjelpbatteri med samme spenning (12 volt). Kapa‐
siteten (Ah) må ikke være vesent‐ lig lavere enn i det utladede
batteriet.
● Bruk startkabler med isolerte klemmer og et tverrsnitt på minst
25 mm 2
.
● Koble ikke det utladede batteriet fra det elektriske anlegget i bilen.

Pleie av bilen209● Slå av alle unødvendige strøm‐forbrukere.
● Slå av luftopphengsystemet 3 136.
● Bøy deg aldri over batteriet under
arbeidet.
● Klemmen på den ene kabelen må ikke komme i berøring med
klemmen på den andre kabelen.
● Bilene får ikke berøre hverandre under starthjelpen.
● Aktiver håndbremsen og legg inn
nøytral (manuelt gir) eller N
(automatisert manuelt gir).
StartkabelklemmeHvis bilbatteriet utlades, kan startka‐
belklemmen brukes til å starte bilen
uten at det er nødvendig å komme til batteriet inne i bilen.
Startkabelklemmen er plassert i
motorrommet, og den er merket med
symbolet " <" på det røde isolasjons‐
dekselet. Løft det røde isolasjonsdek‐
selet for å komme til klemmekoblin‐
gen.
Husk å sette på plass det røde isola‐
sjonsdekselet når det ikke er i bruk.
Starte med startkabler
Avhengig av modellen kan startkabel‐
klemmen være plassert på venstre
eller høyre side i motorrommet.
Rekkefølge for tilkobling av kabler:
1. Koble den røde ledningen til plusspolen (1) på starthjelpbatte‐
riet.
2. Koble den andre enden av den røde kabelen til startkabelklem‐
men (2) til bilen med utladet bilbat‐ teri.
3. Koble den svarte kabelen til minuspolen (3) på starthjelpbatte‐riet.
4. Koble den andre enden av den svarte kabelen til et jordingspunkt
på bilen (4), f.eks. motorblokken
eller en motorfestebolt. Koble til

210Pleie av bilenså langt som mulig fra det
utladede bilbatteriet. Avstanden
må være minst 60 cm.
Plasser kablene slik at de ikke
kommer i berøring med roterende
deler i motorrommet.
Starte motoren: 1. Start motoren i bilen som leverer startstrøm.
2. Start den andre motoren etter 5 minutter. Startforsøk må vare
maksimalt 15 sekunder og med
1 minutts mellomrom mellom
hvert forsøk.
3. La begge motorene gå på tomgang med tilkoblede kabler i
ca. 3 minutter.
4. Slå på strømforbrukere (f.eks. hovedlys, oppvarmbar bakrute) i
bilen som mottar startstrøm.
5. Koble fra kablene i nøyaktig motsatt rekkefølge.Tauing
Tauing av bilen Sleperingen og hjulnøkkelen er lagret
sammen med bilens verktøy 3 194.
Løsne dekselet med et egnet verktøy,
og da det av.
Skru slepefestet med urviseren inn i
slepepunktet foran, og stram helt ved
bruk av hjulnøkkelen.
Fest et slepetau, eller helst en slepe‐
stang, på slepeøyet, aldri på støtfang‐
eren eller deler av forhjulsopphenget.
Merk
Ikke tau bilen ved feste bak. Fremre slepekrok på bare brukes
til tauing og ikke redning av en bil.
Slå på tenningen for å tillate bruk av
bremselys, horn og vindusviskere, og beveg rattet lett for å løsne rattlåsen.
Slå av luftopphengsystemet 3 136.
Sett girvelgeren til nøytral. Frigjøre håndbremsen.
Merk
Kjøretøyer med automatisert
manuelt gir: Hvis bilen ikke kan
settes i fri (nøytral), må bilen bare
taues etter at drivhjulene er hevet
fra bakken.
Bilen bør alltid slepes med
tenningsbryteren av.
Automatisert manuelt gir 3 147.

Pleie av bilen211Merk
Igangkjøringen må skje langsomt.
Kjør jevnt uten rykk. For stor trek‐ kraft kan skade bilen.
Når motoren ikke går, kreves det
betydelig mer kraft for å bremse og
styre.
Koble inn omluftsystemet 3 114 og
lukk vinduene, slik at ikke eksos fra
trekkbilen trenger inn i kupeen.
Søk hjelp hos et verksted.
Skru løs slepefestet og sett på dekse‐ let igjen etter tauing.
Taue en annen bil
Fest et slepetau, eller helst en slepe‐
stang, på slepeøyet bak, aldri på
bakakselen eller opphengsdeler.
Merk
Bakre slepekrok må bare brukes til tauing og ikke redning av en bil.
Merk
Igangkjøringen må skje langsomt.
Kjør jevnt uten rykk. For stor trek‐ kraft kan skade bilen.
Utvendig pleie
Låser Låsene er smurt fabrikken fra fabrik‐
kens side med låsesylinderfett av høy
kvalitet. Bruk bare avisingsmiddel når
det er helt nødvendig, ettersom det fjerner sylinderfettet og virker negativt
inn på låsefunksjonen. La et verksted smøre låsene med fett etter bruk av
avisingsmiddel.
Vask
Bilens lakk er utsatt for miljøpåvirk‐
ninger. Bilen må derfor vaskes og
vokses regelmessig. Velg et program
med voksing ved bruk av vaskeauto‐
mater. Begrensinger for foliedekkede
eller mattlakkerte karosserideler eller
dekortape, se "Polering og voksing".
Fugleekskrementer, døde insekter,
kvae, blomsterstøv og lignende må
straks vaskes bort, siden de innehol‐
der aggressive bestanddeler som kan skade billakken.
Ved bruk av vaskeautomater må
anvisningene fra vaskeautomatpro‐
dusenten følges. Vindusviskerne må

212Pleie av bilenvære slått av og utvendige speil må
være felt inn. Ta av antennen og
utvendig tilbehør som f.eks. takstativ
o.l.
Hvis du vasker bilen for hånd, må du
spyle innsiden av hjulkassene grun‐
dig.
Rengjør også kanter og falser samt
øvrige lakkflater som kommer til syne når dører og panser åpnes.
Rengjør lyse metall-lister med et
rengjøringsmiddel som er godkjent
for aluminium for å unngå skader.Merk
Bruk alltid rengjøringsmiddel med
pH-verdi på 4 til 9.
Bruk ikke rengjøringsmidler på
varme overflater.
Få et verksted til å smøre hengslene på alle dørene.
Ikke rengjør motorrommet med
dampvasker eller høytrykksspyler.
Spyl og tørk bilen grundig. Skyll
pusseskinnet hyppig. Bruk pusses‐
kinn til vinduer og lakkerte flater.
Rester av voks på rutene vil redusere sikten.
Ikke fjern asfaltflekker med harde
gjenstander. Bruk asfaltfjerner i
sprayform på lakkerte flater.
Lykter
Hovedlys- og andre lykteglass er av
plast. Bruk ikke slipende eller kausti‐
ske midler samt isskrape, og rengjør
dem ikke tørt.
Polering og voksing
Bilen bør vokses jevnlig (senest når
vannet ikke lenger samler seg i
dråper). Ellers vil lakken tørke ut.
Polering er bare nødvendig når
lakken har blitt matt, eller hvis partik‐
ler har festet seg i den.
Lakkpolish med silikon danner en
beskyttende hinne som gjør voksing
unødvendig.
Ulakkerte karosserideler av plast må
ikke behandles med voks eller pole‐
ringsmidler.Matte, foliedekkede karosserideler
eller dekortape må ikke poleres, for å unngå gjenskinn. Det må ikke brukes
varme voksprogrammer i bilvaske‐ automater hvis bilen er utstyrt med
disse delene.
Mattlakkerte dekordeler, f.eks. speil‐
husdeksler, skal ikke poleres. Ellers vil disse delene gi gjenskinn eller
fargen vil bli oppløst.
Vindusruter og
vindusviskerblader
Rengjør med myke, lofrie kluter eller et pusseskinn og bruk vindusrens oginsektfjerner.
Når bakruten rengjøres på innsiden,
må det alltid tørkes parallelt med
varmeelementene for å unngå
skader.
Bruk en isskrape med skarp kant til å
skrape bort is fra rutene. Press isskra‐ pen mot ruten, slik at skitt som kan
forårsake riper i ruten, ikke kommer
under skrapen.

Pleie av bilen213Fjern skitt på viskerbladene ved bruk
av en myk klut og vindusvask. Husk å
fjerne eventuelle rester av voks,
insekter og lignende på vinduet.
Hjul og dekk Bruk aldri høytrykksspyler til rengjø‐
ring.
Rengjør felger med pH-nøytralt felg‐
rens.
Felgene er lakkert, og kan pleies med de samme midlene som karosseriet.
Lakkskader Utbedre mindre lakkskader med en
lakkstift, før det dannes rust. Større
lakkskader og rust må repareres av et
verksted.
UnderstellNoen områder av understellet er
påført PVC-understellsbelegg, mens
andre utsatte områder har et slite‐
sterkt belegg med beskyttelsesvoks.
Kontroller understellet etter vask, og
påfør voks etter behov.Materialer som inneholder bitumen og gummi kan skade PVC-belegget.
Få et verksted til å utføre arbeider på
understellet.
Vask understellet og få det beskyt‐
tende voksbelegget kontrollert før og
etter vinteren.
Tilhengerfeste
Ikke rengjør kulestangen med damp‐
vasker eller høytrykksspyler.
Innvendig pleie
Kupé og trekk Rengjør kupeen inklusive instrument‐
panelets polstring og kledning med
tørre kluter eller med interiørrens.
Rengjør skinntrekk med rent vann og en myk klut. Bruk skinnrens hvis trek‐
ket er svært skittent.
Instrumentgruppen og displayene
skal bare rengjøres med en myk og
fuktig klut. Ved behov brukes en svak
såpeoppløsning.
Rengjør tekstiltrekk med støvsuger
og børste. Fjern flekker med sete‐
rens.Tøystoffer kan være fargesmittende.
Dette kan medføre misfarginger,
spesielt på lysfarget stoff. Flekker og misfarginger som kan fjernes, bør
rengjøres så snart som mulig.
Rengjør sikkerhetsbelter med lunkent
vann eller interiørrens.Merk
Lukk borrelåsene. Hvis de ikke er
lukket, kan de skade setetrekket.
Det samme gjelder klær med deler med skarpe kanter, for eksempel
glidelåser, belter eller jeans med
nagler.
Plast- og gummideler
Plast- og gummideler kan pleies med
de samme midlene som brukes på
karosseriet. Benytt eventuelt interiør‐
rens. Benytt ingen andre midler.
Unngå spesielt bruk av løsemidler og bensin. Bruk aldri høytrykksspyler til
rengjøring.

214Service og vedlikeholdService og
vedlikeholdGenerell informasjon ..................214
Serviceinformasjon ..................214
Anbefalte væsker, smøremidler og deler ...................................... 216
Anbefalte væsker og smøremidler ........................... 216Generell informasjon
Serviceinformasjon Av hensyn til driftssikkerheten,
trafikksikkerheten og verdibevarin‐
gen er det svært viktig at alle vedlike‐
holdsoppgaver blir utført i henhold til
de spesifiserte intervallene.
Verkstedene har detaljerte, oppda‐
terte vedlikeholdsoversikter for din bil.
Servicedisplay 3 89.
Motoridentifikasjon 3 219.
Europeiske serviceintervaller - unntatt buss
Vedlikehold av bilen er påkrevet hver
40 000 km eller etter to år, avhengig av hva som inntreffer først, hvis ikke
noe annet vises i servicedisplayet.
Ved svært krevende kjøring, f.eks. for
drosjer og politibiler, kan det være
aktuelt med kortere serviceintervaller.Europeiske serviceintervaller -
bare buss
Vedlikehold av bilen er påkrevet hver 30 000 km eller etter ett år, avhengig
av hva som inntreffer først, hvis ikke
noe annet vises i servicedisplayet.
De europeiske serviceintervallene
gjelder for følgende land:
Andorra, Østerrike, Belgia, Kroatia,
Den tsjekkiske republikk, Danmark,
Estland, Finland, Frankrike, Tysk‐
land, Hellas, Ungarn, Island, Irland,
Italia, Latvia, Liechtenstein, Litauen,
Luxembourg, Nederland, Norge,
Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia,
Spania, Sverige, Sveits, Storbritan‐
nia.
Servicedisplay 3 89.
Internasjonale serviceintervaller Israel:
Vedlikehold av bilen er påkrevet hver
40 000 km eller etter ett år, avhengig av hva som inntreffer først, hvis ikke
noe annet vises i servicedisplayet.