Page 209 of 245

Pleie av bilen207NødhjulMerk
Bruk av nødhjul kan påvirke kjøre‐egenskapene. Få skiftet ut eller
reparert det defekte dekket
snarest mulig.
Monter bare ett nødhjul. Kjør ikke
fortere enn 80 km/t. Kjør langsomt i
svinger. Må ikke brukes over lengre
tid.
Hvis det oppstår punktering bak
under tauing av en annen bil, setter
du nødhjulet foran og hjulet i full stør‐ relse bak.
Kjettinger 3 200.
Reservehjul med retningsbestemt
dekk
Monter om mulig retningsbestemte
dekk slik at de roterer i kjøreret‐
ningen. Rotasjonsretningen er angitt
med et symbol (for eksempel en pil)
på dekksiden.
Dersom hjul er montert mot rotasjons‐
retningen:
● Kjøreegenskapene kan bli påvir‐ ket. Skift eller reparer det defekte
dekket så snart som mulig og
monter dette i stedet for reserve‐
hjulet.
● Kjør ekstra forsiktig på vått og snødekket underlag.Bruk av startkabler
Bruk aldri hurtiglader til starting.
Når batteriet er flatt, kan motoren
startes ved hjelp av startkabler og
batteriet i en annen bil.9 Advarsel
Vær forsiktig ved start med start‐
kabler. Avvik fra anvisningene
under kan føre til personskader
eller materielle skader som følge
av at batteriet eksploderer, eller
skade på det elektriske anlegget i
begge bilene.
9 Advarsel
Unngå å få batterisyre i øynene,
på huden, tekstiler og lakkerte
flater. Væsken inneholder svovel‐
syre, som kan føre til personska‐
der og materielle skader ved
direkte kontakt.
● Unngå gnister eller åpen ild i nærheten av batteriet.
Page 210 of 245

208Pleie av bilen● Et utladet batteri kan fryse alle‐rede ved en temperaturer på
0 °C . Tin opp batteriet hvis det er
frosset, før du kobler til startkab‐ lene.
● Bruk vernebriller og beskyttende klær ved håndtering av batteriet.
● Bruk et starthjelpbatteri med samme spenning (12 volt). Kapa‐
siteten (Ah) må ikke være vesent‐ lig lavere enn i det utladede
batteriet.
● Bruk startkabler med isolerte klemmer og et tverrsnitt på minst
16 mm 2
(25 mm 2
for dieselmoto‐
rer).
● Koble ikke det utladede batteriet fra det elektriske anlegget i bilen.
● Slå av alle unødvendige strøm‐ forbrukere.
● Bøy deg aldri over batteriet under
arbeidet.
● Klemmen på den ene kabelen må ikke komme i berøring med
klemmen på den andre kabelen.
● Bilene får ikke berøre hverandre under starthjelpen.● Trekk til håndbremsen, settmanuelt gir i fri og automatgir i P.
● Åpne beskyttelseshettene for den positive polen på begge
batterier.
Rekkefølge for tilkobling av kabler:
1. Koble den røde kabel til pluss‐ polen på starthjelpbatteriet.
2. Koble den andre enden av den røde kabelen til plusspolen på detutladede batteriet.
3. Koble den svarte kabelen til minuspolen på starthjelpbatteriet.
4. Koble den andre enden av den svarte kabelen til et jordingspunkt
på bilen, f.eks. motorblokken eller en motorfestebolt. Koble til så
langt som mulig fra det utladede
batteriet. Avstanden må være
minst 60 cm.
Plasser kablene slik at de ikke
kommer i berøring med roterende
deler i motorrommet.
Starte motoren: 1. Start motoren i bilen som leverer startstrøm.
2. Start den andre motoren etter 5 minutter. Startforsøk på maksi‐
malt 15 sekunder og med
1 minutts mellomrom mellom
hvert forsøk.
3. La begge motorene gå på tomgang med tilkoblede kabler i
ca. 3 minutter.
4. Slå på strømforbrukere (f.eks. hovedlys, oppvarmbar bakrute) i
bilen som mottar startstrøm.
5. Koble fra kablene i nøyaktig motsatt rekkefølge.
Page 211 of 245

Pleie av bilen209Tauing
Tauing av bilen
Løsne hetten ved hjelp av en skru‐
trekker, og fjern den.
Slepeøyet ligger i bilens verktøysett
3 193.
Skru slepeøyet helt inn til det stopper
i vannrett stilling.
Fest slepetauet, eller helst slepe‐
stangen, i slepeøyet.
Slepeøyet må bare brukes til tauing
og ikke til berging av bilen.
Slå på tenningen for å frigjøre rattlå‐
sen, og for å kunne betjene bremse‐
lys, horn og vindusvisker.
Sett girvelgeren til nøytral.
Frigjøre håndbremsen.
Merk
Når du tauer en bil med firehjuls‐
drift (AWD), må ikke for- eller
bakhjulene rulle på bakken. Hvis
du tauer en bil med firehjulsdrift mens for- eller bakhjulene ruller på veien, kan drivsystemet i bilen få
alvorlige skader. Ingen av de
fire hjulene må være i kontakt med
veien ved tauing av biler med fire‐ hjulsdrift.
Merk
Igangkjøringen må skje langsomt.
Kjør jevnt uten rykk. For stor trek‐
kraft kan skade bilen.
Når motoren ikke går, kreves det
betydelig mer kraft for å bremse og
styre.
Koble inn omluftsystemet 3 126 og
lukk vinduene, slik at ikke eksos fra
trekkbilen trenger inn i kupeen.
Page 212 of 245

210Pleie av bilenBiler med manuelt gir: Bilen må tauesforlengs. Maksimalhastigheten er
80 km/t. I alle andre tilfeller og når
giret er defekt, må forakselen løftes
fra bakken.
Biler med automatgir: Bilen må ikke
taues ved bruk av et slepefeste.
Tauing med tau kan medføre alvorlig
skade på automatgiret. Når en bil
med automatgir skal taues, må det
brukes en flatramme eller utstyr for å
løfte hjulene.
Søk hjelp hos et verksted.
Skru ut slepeøyet etter tauingen.
Sett inn dekselet, og lukk dekselet.Taue en annen bil
Løsne hetten ved hjelp av en skru‐
trekker, og fjern den.
Slepeøyet ligger i bilens verktøysett
3 193.
Skru slepeøyet helt inn til det stopper
i vannrett stilling.
Det fastmonterte festeøyet på under‐
siden bak på bilen må aldri brukes
som slepeøye.
Fest slepetauet, eller helst slepe‐ stangen, i slepeøyet.
Slepeøyet må bare brukes til tauing og ikke til berging av en bil.
Merk
Igangkjøringen må skje langsomt.
Kjør jevnt uten rykk. For stor trek‐ kraft kan skade bilen.
Skru ut slepeøyet etter tauingen.
Page 213 of 245

Pleie av bilen211Sett inn dekselet nederst, og fest det.Utvendig pleieLåser
Låsene er smurt fabrikken fra fabrik‐
kens side med låsesylinderfett av høy
kvalitet. Bruk bare avisingsmiddel når
det er helt nødvendig, ettersom det
fjerner sylinderfettet og virker negativt inn på låsefunksjonen. La et verksted
smøre låsene med fett etter bruk av
avisingsmiddel.
Vask
Bilens lakk er utsatt for miljøpåvirk‐
ninger. Bilen må derfor vaskes og
poleres regelmessig. Velg et program
med voksing ved bruk av bilvaske‐
automater.
Fugleekskrementer, døde insekter,
kvae, blomsterstøv og lignende må
straks vaskes bort, siden de innehol‐
der aggressive bestanddeler som kan
skade billakken.
Ved bruk av bilvaskeautomater må
anvisningene fra vaskeautomatpro‐
dusenten følges. Slå av vindusviskerog bakrutevisker. Ta av antennen og
utvendig tilbehør som f.eks. takstativ o.l.
Hvis du vasker bilen for hånd, må du
spyle innsiden av hjulkassene grun‐
dig.
Rengjør også kanter og falser samt
øvrige lakkflater som kommer til syne når dører og panser åpnes.Merk
Bruk alltid rengjøringsmiddel med
pH-verdi på 4 til 9.
Bruk ikke rengjøringsmidler på
varme overflater.
Få dørhengslene smurt på et verk‐
sted.
Ikke rengjør motorrommet med
dampvasker eller høytrykksspyler.
Spyl og tørk bilen grundig. Skyll
pusseskinnet hyppig. Benytt egne
pusseskinn til vinduer og lakkerte
flater. Rester av voks på rutene vil
redusere sikten.
Page 214 of 245

212Pleie av bilenIkke fjern asfaltflekker med harde
gjenstander. Benytt asfaltfjerner i
sprayform på lakkerte flater.
Lykter
Frontlykt- og andre lyktedeksler er
laget av plast. Bruk ikke slipende eller
kaustiske midler samt isskrape, og
rengjør dem ikke tørt.
Polering og voksing Du bør polere bilen jevnlig (senest når
vannet ikke lenger samler seg i
dråper). Ellers vil lakken tørke ut.
Polering er bare nødvendig når
lakken har blitt matt, eller hvis partik‐
ler har festet seg i den.
Lakkpolish med silikon danner en
beskyttende hinne som gjør voksing
unødvendig.
Karosserideler av plast må ikke
behandles med voks og polerings‐
midler.Vindusruter og
vindusviskerblader
Rengjør med myke, lofrie kluter eller et pusseskinn og bruk vindusrens oginsektfjerner.
Når bakruten rengjøres på innsiden,
må det alltid tørkes parallelt med
varmeelementene for å unngå
skader.
Benytt en isskrape med skarp kant til
å skrape bort is fra rutene. Press
isskrapen mot ruten, slik at skitt som
kan forårsake riper i ruten, ikke
kommer under skrapen.
Rengjør viskerblader som etterlater
flekker med en myk klut og vindus‐
rens.
Fjern skitt på viskerbladene ved bruk
av en myk klut og vindusvask. Husk å fjerne eventuelle rester av voks,
insekter og lignende på vinduet.
Is, forurensning og kontinuerlig
visking på tørre vinduer fører til at
viskerbladene blir skadet eller
ødelagt.Hjul og dekk
Bruk aldri høytrykksspyler til rengjø‐
ring.
Rengjør felger med pH-nøytralt felg‐
rens.
Felgene er lakkert, og kan pleies med de samme midlene som karosseriet.
Lakkskader Utbedre mindre lakkskader med en
lakkstift, før det dannes rust. Større
lakkskader og rust må repareres av et
verksted.
UnderstellNoen områder av understellet er
påført PVC-understellsbelegg, mens
andre utsatte områder har et slite‐
sterkt belegg med beskyttelsesvoks.
Kontroller understellet etter vask, og
påfør voks etter behov.
Materialer som inneholder bitumen
og gummi kan skade PVC-belegget.
Få et verksted til å utføre arbeider på
understellet.
Page 215 of 245

Pleie av bilen213Vask understellet og få det beskyt‐
tende voksbelegget kontrollert før og etter vinteren.
Flytende gass-system9 Fare
Flytende gass er tyngre enn luft og
kan samle seg opp i groper.
Vær forsiktig ved arbeid på under‐ stellet på bilen i en smøregrav.
Systemet for flytende gass må
evakueres helt før lakkeringsarbeid
og før bruk av tørkekammer med
temperaturer over 60 °C.
Det må ikke gjøres noen endringer på
gassystemet.
Tilhengerfeste
Ikke rengjør kulestangen med damp‐
vasker eller høytrykksspyler.
Sykkelstativ bak
Rengjør sykkelstativet bak med
dampvasker eller høytrykksspyler
minst én gang i året.
Beveg sykkelstativet bak av og til hvis det ikke er i vanlig bruk, spesielt om
vinteren.
Innvendig pleie Kupé og trekk Rengjør kupeen inklusive instrument‐
panelets polstring og kledning med
tørre kluter eller med interiørrens.
Rengjør skinntrekk med rent vann og en myk klut. Bruk skinnrens hvis trek‐
ket er svært skittent.
Instrumentgruppen og displayene
skal bare rengjøres med en myk og
fuktig klut. Ved behov brukes en svak
såpeoppløsning.
Rengjør tekstiltrekk med støvsuger
og børste. Fjern flekker med sete‐
rens.
Tøystoffer kan være fargesmittende.
Dette kan medføre misfarginger,
spesielt på lysfarget stoff. Flekker og misfarginger som kan fjernes, bør
rengjøres så snart som mulig.
Rengjør sikkerhetsbelter med lunkent
vann eller interiørrens.Merk
Lukk borrelåsene. Hvis de ikke er
lukket, kan de skade setetrekket.
Det samme gjelder klær med deler med skarpe kanter, som f.eks.
glidelåser, belter eller jeans med
nagler.
Plast- og gummideler
Plast- og gummideler kan pleies med
de samme midlene som brukes på
karosseriet. Benytt eventuelt interiør‐
rens. Benytt ingen andre midler.
Unngå spesielt bruk av løsemidler og bensin. Bruk aldri høytrykksspyler til
rengjøring.
Page 216 of 245

214Service og vedlikeholdService og
vedlikeholdGenerell informasjon ..................214
Serviceinformasjon ..................214
Anbefalte væsker, smøremidler og deler ...................................... 215
Anbefalte væsker og smøremidler ........................... 215Generell informasjon
Serviceinformasjon Av hensyn til driftssikkerheten,
trafikksikkerheten og verdibevarin‐
gen er det svært viktig at alle vedlike‐
holdsoppgaver blir utført i henhold til
de spesifiserte intervallene.
Verkstedene har detaljerte, oppda‐
terte vedlikeholdsoversikter for din bil.
Servicedisplay 3 86.
Europeiske serviceintervaller Vedlikehold av bilen kreves hver
30 000 km eller etter ett år, alt etter
hva som inntreffer først, hvis ikke
annet angis på servicedisplayet.
Ved svært krevende kjøring, f.eks. for drosjer og politibiler, kan det være
aktuelt med kortere serviceintervaller.
De europeiske serviceintervallene
gjelder for følgende land:
Andorra, Belgia, Bosnia-Hercego‐
vina, Bulgaria, Danmark, Estland,
Finland, Frankrike, Grønland, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros,
Latvia, Liechtenstein, Litauen,Luxembourg, Makedonia, Malta,
Monaco, Montenegro, Nederland,
Norge, Polen, Portugal, Romania,
San Marino, Serbia, Slovakia, Slove‐
nia, Spania, Storbritannia, Sveits,
Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn,
Østerrike.
Servicedisplay 3 86.
Internasjonale serviceintervaller
Vedlikehold av bilen kreves hver
15 000 km eller etter ett år, alt etter
hva som inntreffer først, hvis ikke
annet angis på servicedisplayet.
Krevende driftsforhold vil blant annet
si høy hyppighet av følgende: Kald‐
start, stopp-og-kjør, bruk av tilhenger, kjøring i fjellområder, kjøring på dårlig
og sandete veiunderlag, høy luftforu‐
rensning, høy forekomst av luftbårne
sand- og støvpartikler, kjøring i høye‐ religgende regioner, og store tempe‐
raturvariasjoner. Under slike
krevende driftsforhold kan det hende
at bestemte servicearbeider må utfø‐
res oftere.