Page 233 of 261

Pleie av bilen231Dekkskift, og hjuldimensjonHvis det monteres dekk av annen
størrelse enn de som er montert i
fabrikken, kan bilens ytelser, inkludert
bremsing, kjøring og håndteringska‐
rakteristikker, stabilitet og veltemot‐
stand påvirkes. Hvis bilen har elektro‐ niske systemer som for eksempel
blokkeringsfrie bremser, veltekolli‐
sjonsputer, antispinn, elektronisk
stabilitetskontroll, kan ytelsen for
disse systemene også påvirkes. Det
kan være nødvendig å reprogram‐
mere speedometeret samt det nomi‐
nelle dekktrykket og gjøre andre
modifikasjoner på bilen.
Etter å ha gått over til en annen dekk‐ dimensjon, må du få skiftet ut klebe‐
skiltet for dekktrykk.9 Advarsel
Bruk av uegnede dekk eller felger
kan forårsake ulykker og vil gjøre
bilens driftstillatelse ugyldig.
Hjulkapsler
Bruk hjulkapsler og dekk som er
fabrikkgodkjent for den aktuelle bilen,
og som dermed oppfyller alle krav til
den aktuelle felg- og dekkombinasjo‐
nen.
Hvis det brukes hjulkapsler og dekk
som ikke er fabrikkgodkjent, må
dekkene ikke ha vulstkant.
Hjulkapsler må ikke hemme kjølingen av bremsene.9 Advarsel
Bruk av uegnede dekk eller hjul‐
kapsler kan føre til plutselig lufttap
og dermed til ulykker.
Kjettinger
Kjettinger er bare tillatt på forhjulene.
Benytt finleddede kjettinger som maksimalt bygger 10 mm på sliteba‐
nen og på innsiden av dekkene (med
kjettinglås).
9 Advarsel
Skader kan føre til at dekket punk‐
terer.
Hvis bilen har en annen dekkstørrelse enn 215/50R17, må det ikke brukes
kjettinger. Det er ikke nok klaring.
Kjettinger som brukes på en bil uten
Page 234 of 261

232Pleie av bilennok klaring kan forårsake skader på
bremsene, opphenget og andre bilde‐ ler. Området som er skadet av kjet‐
tinger, kan medføre tap av kontroll og
kollisjon. Bruk en annen type frik‐
sjonsenhet bare hvis produsenten anbefaler dette for bilens dekkstør‐relse-kombinasjon og veiforholdene.
Følg produsentens instruksjoner. For
å unngå skader på bilen må det kjøres langsomt, og friksjonsenheten måjusteres eller fjernes hvis den kommer i kontakt med bilen. Ikke la hjulene
spinne. Hvis det benyttes friksjonsen‐ heter, må disse monteres på
forhjulene.
På dekk med størrelsen 215/50 R17
må det bare brukes spesialkjettinger
som er godkjent for Opel Ampera for
disse dekkstørrelsene. Kontakt et
verksted for mer informasjon.
Nødhjul Det er ikke tillatt å bruke kjettinger på
nødhjul.Bruk av startkabler
Bruk aldri hurtiglader til starting.
Når bilbatteriet er flatt, kan motoren
startes ved hjelp av startkabler og
bilbatteriet i en annen bil.9 Fare
Høyspenningsbatteriet kan ikke
startes ved hjelp av startkabler,
verken med en annen bil eller med
batterilader. Det kan føre til
personskade, død eller skade på
bilen.
9 Advarsel
Vær forsiktig ved start med start‐
kabler. Avvik fra anvisningene
under kan føre til personskader
eller materielle skader som følge
av at batteriet eksploderer, eller
skade på det elektriske anlegget i
begge bilene.
9 Advarsel
Unngå å få batterisyre i øynene,
på huden, tekstiler og lakkerte
flater. Væsken inneholder svovel‐
syre, som kan føre til personska‐
der og materielle skader ved
direkte kontakt.
9 Advarsel
Gi aldri starthjelp til et annet kjøre‐
tøy ved bruk av klemmene i motor‐ rommet.
Det kan føre til overbelastning på en sikring i kjøretøyet.
● Unngå gnister eller åpen ild i nærheten av batteriet.
● Et utladet bilbatteri kan fryse alle‐
rede ved en temperaturer på
0 °C. Tin opp bilbatteriet hvis det
er frosset, før du kobler til start‐
kablene.
● Bruk vernebriller og beskyttende klær ved håndtering av et bilbat‐
teri.
Page 235 of 261

Pleie av bilen233● Bruk et starthjelp-bilbatteri medsamme spenning (12 volt). Kapa‐siteten (Ah) må ikke være vesent‐
lig lavere enn i det utladede
batteriet.
● Bruk startkabler med isolerte klemmer og et tverrsnitt på minst
16 mm 2
.
● Koble ikke det utladede bilbatte‐ riet fra det elektriske anlegget i
bilen.
● Slå av alle unødvendige strøm‐ forbrukere.
● Bøy deg aldri over batteriet under
arbeidet.
● Klemmen på den ene kabelen må ikke komme i berøring med
klemmen på den andre kabelen.
● Bilene får ikke berøre hverandre under starthjelpen.
● Sett på håndbremsen, og sett girspaken i P.
● Åpne beskyttelseshetten for den positive polen på begge batterier.Batteriklemmer i motorrommet
Batteriklemmene for start av bilen
med startkabler er plassert i motor‐
rommet.
Batteriets plussklemme befinner seg
under et deksel. Åpne dekselet før
startkablene brukes.
Den negative batteripolen er en bolt
på en brakett som er plassert i nærhe‐
ten av lademodulene.
Starte bilen med startkabler
Rekkefølge for tilkobling av kabler:
1. Koble den røde kabelen til pluss‐ polen på starthjelp-bilbatteriet.
2. Koble den andre enden av den røde kabelen til plusspolen på
bilen din.
3. Koble den svarte kabelen til minuspolen på starthjelp-bilbatte‐
riet.
4. Koble den andre enden av den svarte ledningen til batteriets
minuspol (bolt).
Page 236 of 261

234Pleie av bilenPlasser kablene slik at de ikke
kommer i berøring med roterende
deler i motorrommet.
Starte bilen: 1. Start motoren i bilen som leverer startstrøm.
2. Etter fem minutter trykkes POWER m for å slå på bilen.
Etter at instrumentgruppen er initi‐
alisert, vil bilen bruke strøm fra
høyspenningsbatteriet til å lade
12-volt-batteriet.
3. Slå på strømforbrukere (f.eks. hovedlys, bakruteoppvarming) i
bilen som mottar startstrøm.
4. Koble fra kablene i nøyaktig motsatt rekkefølge.Tauing
Tauing av bilenMerk
Feil metode ved tauing av en bil
med driftsproblemer kan føre til
skade på bilen. Bilen med drifts‐
problemer må kun fraktes på en
flatvogn.
Sørg for at bilen kun taues av
erfarne teknikere.
Sett en skrutrekker i åpningen på den
korte siden av dekselet. Løsne
dekselet ved å bevege skrutrekkeren
forsiktig mot siden. For å unngå
skade anbefales det å legge et
tøystykke mellom skrutrekkeren og
rammen.
Slepeøyet ligger i bilens verktøysett
3 225.
Skru slepeøyet helt inn til det stopper
i vannrett stilling.
Fest slepetauet, eller helst slepe‐
stangen, i slepeøyet.
Slepeøyet må bare brukes til tauing
og ikke til berging av bilen.
Slå på bilen for å frigjøre rattlåsen, og for å kunne betjene bremselys, horn
og vindusvisker.
Page 237 of 261

Pleie av bilen235Sett girspaken til den elektriske
kjøreenheten i N.Merk
Igangkjøringen må skje langsomt.
Kjør jevnt uten rykk. For stor trek‐ kraft kan skade bilen.
Når bilen ikke går, kreves det betyde‐ lig mer kraft for å bremse og styre.
Koble inn omluftsystemet og lukk
vinduene, slik at eksos fra trekkbilen
ikke trenger inn i kupeen.
Søk hjelp hos et verksted.
Skru ut slepeøyet etter tauingen.
Sett inn dekselet nederst, og lukk.
Taue en annen bil
Bilen er verken laget eller beregnet
for å slepe en tilhenger eller et annet
kjøretøy.
Utvendig pleie
Låser
Låsene er smurt fabrikken fra fabrik‐
kens side med låsesylinderfett av høy
kvalitet. Bruk bare avisingsmiddel når
det er helt nødvendig, ettersom det
fjerner sylinderfettet og virker negativt inn på låsefunksjonen. La et verksted
smøre låsene med fett etter bruk av
avisingsmiddel.
Vask
Bilens lakk er utsatt for miljøpåvirk‐
ninger. Bilen må derfor vaskes og
vokses regelmessig. Velg et program med voksing ved bruk av bilvaske‐
automater.
Det må ikke påføres voks eller pole‐
ringsmiddel på ikke-belagt plast,
vinyl, gummi, etiketter, treverketterlig‐
ninger eller enkel lakk da dette kan
medføre skader.
Fugleekskrementer, døde insekter, kvae, blomsterstøv og lignende må
straks vaskes bort, siden de innehol‐
der aggressive bestanddeler som kan skade billakken.Ved bruk av bilvaskeautomater må
anvisningene fra vaskeautomatpro‐
dusenten følges. Slå av vindusvisker
og bakrutevisker. Ta av antennen og
utvendig tilbehør som f.eks. takstativ o.l.
Hvis du vasker bilen for hånd, må du
spyle innsiden av hjulkassene grun‐
dig.
Rengjør også kanter og falser samt
øvrige lakkflater som kommer til syne når dører og panser åpnes.
Rengjør lyse metall-lister med et
rengjøringsmiddel som er godkjent
for aluminium for å unngå skader.Merk
Bruk alltid rengjøringsmiddel med
pH-verdi på 4 til 9.
Bruk ikke rengjøringsmidler på
varme overflater.
Ikke rengjør motorrommet med
dampvasker eller høytrykksspyler.
Page 238 of 261

236Pleie av bilenSpyl og tørk bilen grundig. Skyll
pusseskinnet hyppig. Benytt egne
pusseskinn til vinduer og lakkerte
flater. Rester av voks på rutene vil
redusere sikten.
Få et verksted til å smøre alle
dørhengslene.
Ikke fjern asfaltflekker med harde
gjenstander. Benytt asfaltfjerner i
sprayform på lakkerte flater.
Lykter
Hovedlys- og andre lysdeksler er
laget av plast. Bruk ikke slipende eller
kaustiske midler samt isskrape, og
rengjør dem ikke tørt.
Polering og voksing Voks bilen regelmessig (senest når
ikke vannet preller av lenger). Ellers
vil lakken tørke ut.
Polering er bare nødvendig når
lakken har blitt matt, eller hvis partik‐
ler har festet seg i den.
Lakkpolish med silikon danner en
beskyttende hinne som gjør voksing
unødvendig.Karosserideler av plast må ikke
behandles med voks og polerings‐
midler.
Vindusruter og
vindusviskerblader
Rengjør med myke, lofrie kluter eller et pusseskinn og bruk vindusrens oginsektfjerner.
Når bakruten rengjøres på innsiden,
må det alltid tørkes parallelt med
varmeelementene for å unngå
skader.
Benytt en isskrape med skarp kant til
å skrape bort is fra rutene. Press
isskrapen mot ruten, slik at skitt som
kan forårsake riper i ruten, ikke
kommer under skrapen.
Fjern skitt på viskerbladene ved bruk
av en myk klut og vindusvask. Husk å fjerne eventuelle rester av voks,
insekter og lignende på vinduet.
Is, forurensning og kontinuerlig
visking på tørre vinduer fører til at
viskerbladene blir skadet eller
ødelagt.Hjul og dekk
Bruk aldri høytrykksspyler til rengjø‐
ring.
Rengjør felger med pH-nøytralt felg‐
rens.
Felgene er lakkert, og kan pleies med de samme midlene som karosseriet.
Lakkskader
Utbedre mindre lakkskader med en
lakkstift, før det dannes rust. Større
lakkskader og rust må repareres av et verksted.
Understell Noen områder av understellet er
påført PVC-understellsbelegg, mens
andre utsatte områder har et slite‐
sterkt belegg med beskyttelsesvoks.
Kontroller understellet etter vask, og
påfør voks etter behov.
Materialer som inneholder bitumen
og gummi kan skade PVC-belegget.
Få et verksted til å utføre arbeider på
understellet.
Page 239 of 261

Pleie av bilen237Vask understellet og få det beskyt‐
tende voksbelegget kontrollert før og etter vinteren.
Innvendig pleie Kupé og trekk
Rengjør kupeen inklusive instrument‐ panelets polstring og kledning med
tørre kluter eller med interiørrens.
Rengjør skinntrekk med rent vann og
en myk klut. Bruk skinnpleiemiddel
hvis trekket er svært skittent.
Instrumentgruppen og displayene
skal bare rengjøres med en myk og
fuktig klut. Ved behov brukes en svak
såpeoppløsning.
Det må ikke sprutes rengjøringsmid‐
ler direkte på brytere eller betjenings‐ elementer.
Rengjør tekstiltrekk med støvsuger
og børste. Fjern flekker med sete‐
rens.
Tøystoffer kan være fargesmittende.
Dette kan medføre misfarginger,
spesielt på lysfarget stoff. Flekker og misfarginger som kan fjernes, bør
rengjøres så snart som mulig.Rengjør sikkerhetsbelter med lunkent
vann eller interiørrens.Merk
Lukk borrelåsene. Hvis de ikke er
lukket, kan de skade setetrekket.
Det samme gjelder klær med deler med skarpe kanter, for eksempel
glidelåser, belter eller jeans med
nagler.
Plast- og gummideler
Plast- og gummideler kan pleies med
de samme midlene som brukes på
karosseriet. Benytt eventuelt interiør‐
rens. Benytt ingen andre midler.
Unngå spesielt bruk av løsemidler og bensin. Bruk aldri høytrykksspyler til
rengjøring.
Page 240 of 261

238Service og vedlikeholdService og
vedlikeholdGenerell informasjon ..................238
Serviceinformasjon ..................238
Anbefalte væsker, smøremidler og deler ...................................... 239
Anbefalte væsker og smøremidler ........................... 239Generell informasjon
Serviceinformasjon Av hensyn til driftssikkerheten,
trafikksikkerheten og verdibevarin‐
gen er det svært viktig at alle vedlike‐
holdsoppgaver blir utført i henhold til
de spesifiserte intervallene.
Verkstedene har detaljerte, oppda‐
terte vedlikeholdsoversikter for din bil.
Europeiske serviceintervaller Vedlikehold av bilen kreves hver
30 000 km eller etter ett år, alt etter
hva som inntreffer først, hvis ikke
annet angis på servicedisplayet.
Ved svært krevende kjøring, f.eks. for
drosjer og politibiler, kan det være
aktuelt med kortere serviceintervaller.
De europeiske serviceintervallene
gjelder for disse landene:
Andorra, Belgia, Bosnia-Hercego‐
vina, Bulgaria, Danmark, Estland,
Finland, Frankrike, Grønland, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros,
Latvia, Liechtenstein, Litauen,
Luxembourg, Makedonia, Malta,
Monaco, Montenegro, Nederland,Norge, Polen, Portugal, Romania,
San Marino, Serbia, Slovakia, Slove‐
nia, Spania, Storbritannia, Sveits,
Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn,
Østerrike.
Internasjonale serviceintervaller Vedlikehold av bilen kreves hver
15 000 km eller etter ett år, alt etter
hva som inntreffer først, hvis ikke
annet angis på servicedisplayet.
Krevende driftsforhold vil blant annet si høy hyppighet av følgende: Kald‐
start, stopp-og-kjør, kjøring i fjellom‐
råder, kjøring på dårlig og sandete
veiunderlag, høy luftforurensing, høy forekomst av luftbårne sand- og
støvpartikler, kjøring i høyerelig‐ gende regioner, og store temperatur‐
variasjoner. Under slike krevende
driftsforhold kan det hende at
bestemte servicearbeider må utføres
oftere.
De internasjonale serviceintervallene
gjelder for landene som ikke står
oppført under de europeiske servi‐
ceintervallene.