2016.5 OPEL CORSA Instruksjonsbok

Pleie av bilen223Ved bruk av vaskeautomater må an‐
visningene fra vaskeautomatprodu‐
senten følges. Slå av vindusvisker og
bakrutevisker. Ta av antennen og ut‐
vendig tilbehør som f.eks. takstativ
o.l.
Hvis du vasker bilen for hånd, må du spyle innsiden av hjulkassene grun‐
dig.
Rengjør også kanter og falser samt
øvrige lakkflater som kommer til syne når dører og panser åpnes.
Rengjør lyse metall-lister med et ren‐ gjøringsmiddel som er godkjent foraluminium for å unngå skader.Merk
Bruk alltid rengjøringsmiddel med
pH-verdi på 4 til 9.
Bruk ikke rengjøringsmidler på
varme overflater.
Få et verksted til å smøre alle dør‐
hengslene.
Ikke rengjør motorrommet med
dampvasker eller høytrykksspyler.
Spyl og tørk bilen grundig. Skyll pus‐
seskinnet hyppig. Benytt egne pus‐
seskinn til vinduer og lakkerte flater.
Rester av voks på rutene vil redusere sikten.
Ikke fjern asfaltflekker med harde
gjenstander. Benytt asfaltfjerner i
sprayform på lakkerte flater.
Lykter
Hovedlys- og andre lysdeksler er la‐
get av plast. Bruk ikke slipende eller
kaustiske midler samt isskrape, og
rengjør dem ikke tørt.
Polering og voksing Sett inn lakkerte deler på bilen med
voks regelmessig (senest når ikke
vannet preller av lenger). Ellers vil
lakken tørke ut.
Polering er bare nødvendig når lak‐ ken har blitt matt, eller hvis partikler
har festet seg i den.
Lakkpolish med silikon danner en be‐ skyttende hinne som gjør voksing
unødvendig.Ulakkerte karosserideler av plast må
ikke behandles med voks eller pole‐
ringsmidler.
Matte, foliedekkede karosserideler el‐
ler dekortape må ikke poleres, for å unngå gjenskinn. Det må ikke brukes
varme voksprogrammer i bilvaske‐
automater hvis bilen er utstyrt med
disse delene.
Mattlakkerte dekordeler, f.eks. speil‐
husdeksler, skal ikke poleres. Ellers
vil disse delene gi gjenskinn eller far‐
gen vil bli oppløst.
Vindusruter og
vindusviskerblader
Rengjør med myke, lofrie kluter eller
et pusseskinn og bruk vindusrens og insektfjerner.
Når bakruta rengjøres på innsiden,
må det alltid tørkes parallelt med var‐ meelementene for å unngå skader.
Benytt en isskrape med skarp kant til
å skrape bort is fra rutene. Press is‐
skrapen mot ruten, slik at skitt som
kan forårsake riper i ruten, ikke kom‐
mer under skrapen.

224Pleie av bilenRengjør viskerblader som etterlater
flekker med en myk klut og vindus‐
rens.
Fjern skitt på viskerbladene ved bruk
av en myk klut og vindusvask. Husk å fjerne eventuelle rester av voks, in‐
sekter og lignende på vinduet.
Is, forurensning og kontinuerlig vi‐
sking på tørre vinduer fører til at vi‐
skerbladene blir skadet eller ødelagt.
Soltak Rengjør aldri med løsemidler ellerskuremidler, drivstoff, aggressivemidler (f.eks. lakkrens, acetonholdige
løsninger osv.), syreholdige eller
sterkt alkaliske midler eller skure‐ svamper. Smør ikke voks eller pole‐
ringsmiddel på soltaket.
Hjul og dekk
Bruk aldri høytrykksspyler til rengjø‐
ring.
Rengjør felger med pH-nøytralt felg‐
rens.
Felgene er lakkert, og kan pleies med de samme midlene som karosseriet.Lakkskader
Utbedre mindre lakkskader med en
lakkstift, før det dannes rust. Større
lakkskader og rust må repareres av et
verksted.
UnderstellNoen områder av understellet er på‐
ført PVC-understellsbelegg, mens
andre utsatte områder har et slite‐
sterkt belegg med beskyttelsesvoks.
Kontroller understellet etter vask, og
påfør voks etter behov.
Materialer som inneholder bitumen og gummi kan skade PVC-belegget.
Få et verksted til å utføre arbeider på understellet.
Vask understellet og få det beskyt‐
tende voksbelegget kontrollert før og etter vinteren.Flytende gass-system9 Fare
Flytende gass er tyngre enn luft og
kan samle seg opp i groper.
Vær forsiktig ved arbeid på under‐ stellet på bilen i en smøregrav.
Tanken for flytende gass må tas ut før
lakkeringsarbeid og før bruk av tørke‐ kammer med temperatur over 60 °C.
Det må ikke gjøres noen endringer på
gassystemet.
Tilhengerfeste
Ikke rengjør kulestangen med damp‐
vasker eller høytrykksspyler.
Sykkelstativ bak Rengjør det bakre sykkelstativet med
dampstråler eller høytrykksvasker
minst én gang i året.
Betjen det bakre sykkelstativet nå og
da hvis det ikke brukes regelmessig,
spesielt om vinteren.

Pleie av bilen225Innvendig pleieKupé og trekk
Rengjør kupeen inklusive instrument‐ panelets polstring og kledning med
tørre kluter eller med interiørrens.
Rengjør skinntrekk med rent vann og
en myk klut. Bruk skinnrens hvis trek‐ ket er svært skittent.
Instrumentgruppen og displayene
skal bare rengjøres med en myk og
fuktig klut. Ved behov brukes en svak
såpeoppløsning.
Rengjør tekstiltrekk med støvsuger
og børste. Fjern flekker med sete‐
rens.
Tøystoffer kan være fargesmittende.
Dette kan medføre misfarginger, spe‐
sielt på lysfarget stoff. Flekker og mis‐
farginger som kan fjernes, bør ren‐
gjøres så snart som mulig.
Rengjør sikkerhetsbelter med lunkent
vann eller interiørrens.Merk
Lukk borrelåsene. Hvis de ikke er
lukket, kan de skade setetrekket.
Det samme gjelder klær med deler med skarpe kanter, for eksempel
glidelåser, belter eller jeans med
nagler.
Plast- og gummideler
Plast- og gummideler kan pleies med
de samme midlene som brukes på
karosseriet. Benytt eventuelt interiør‐
rens. Benytt ingen andre midler.
Unngå spesielt bruk av løsemidler og bensin. Bruk aldri høytrykksspyler til
rengjøring.

226Service og vedlikeholdService og
vedlikeholdGenerell informasjon ..................226
Serviceinformasjon ..................226
Anbefalte væsker, smøremidler og deler ...................................... 227
Anbefalte væsker og smøremidler ........................... 227Generell informasjon
Serviceinformasjon Av hensyn til driftssikkerheten, tra‐
fikksikkerheten og verdibevaringen er
det svært viktig at alle vedlikeholds‐
oppgaver blir utført i henhold til de
spesifiserte intervallene.
Verkstedene har detaljerte, oppda‐
terte vedlikeholdsoversikter for din bil.
Servicedisplay 3 84.
Europeiske serviceintervaller Vedlikehold av bilen kreves hver
30 000 km eller etter ett år, alt etter
hva som inntreffer først, hvis ikke an‐
net angis på servicedisplayet.
Ved svært krevende kjøring, f.eks. for
drosjer og politibiler, kan det være ak‐
tuelt med kortere serviceintervaller.
De europeiske serviceintervallene
gjelder for disse landene:
Andorra, Belgia, Bosnia-Hercego‐
vina, Bulgaria, Danmark, Estland,
Finland, Frankrike, Grønland, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros,
Latvia, Liechtenstein, Litauen, Lu‐xembourg, Makedonia, Malta, Mo‐
naco, Montenegro, Nederland,
Norge, Polen, Portugal, Romania,
San Marino, Serbia, Slovakia, Slove‐
nia, Spania, Storbritannia, Sveits,
Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn,
Østerrike.
Servicedisplay 3 84.
Internasjonale serviceintervaller Vedlikehold av bilen kreves hver
15 000 km eller etter ett år, alt etter
hva som inntreffer først, hvis ikke an‐
net angis på servicedisplayet.
De internasjonale serviceintervallene
gjelder for landene som ikke står opp‐
ført under de europeiske serviceinter‐ vallene.
Servicedisplay 3 84.
Bekreftelser
Bekreftelse på utført service registre‐ res i service- og garantiheftet. Dato
og kilometerstand skrives inn sam‐
men med stempelet og underskriften
til verkstedet som utfører servicen.

Service og vedlikehold227Sørg for at service- og garantiheftet
fylles ut riktig, ettersom er det helt av‐
gjørende å kunne dokumentere at på‐ krevde servicer er utført for at even‐tuelle garanti- eller goodwillkrav skal
kunne innfris. Dessuten er det også en fordel ved salg av bilen.
Serviceintervall med gjenstående
brukstid for motoroljen
Serviceintervallet er basert på for‐
skjellige parametere avhengig av bru‐ ken.
Servicedisplayet angir når det er tid
for å skifte motoroljen.
Servicedisplay 3 84.Anbefalte væsker,
smøremidler og deler
Anbefalte væsker og smøremidler
Bruk kun produkter som overholder
anbefalte spesifikasjoner.9 Advarsel
Driftsmidler er farlige og kan være
giftige. De må håndteres med for‐
siktighet. Les informasjonen på
beholderne.
Motorolje
Motorolje er merket med kvalitet og viskositet. Kvaliteten er viktigere enn
viskositeten ved valg av motorolje. Oljekvaliteten sikrer blant annet ren‐
heten til motoren, beskyttelse mot sli‐ tasje og kontroll av oljens aldring,
mens viskositeten gir informasjon om oljens tykkelse over et temperaturom‐
råde.
Dexos er den nyeste oljekvaliteten og
gir optimal beskyttelse for bensin- og
dieselmotorer. Hvis du ikke får tak i
slik olje, må du bruke motorolje av de andre oppførte kvalitetene. Anbefa‐
linger for bensinmotorer gjelder også
for motorer som drives med kompri‐
mert naturgass (CNG), flytende pro‐
pan (LPG) og etanol (E85).
Velg egnet motorolje med utgangs‐
punkt i kvaliteten og den laveste utet‐ emperaturen 3 231.
Etterfylling av motorolje
Motorolje fra forskjellige produsenter og av ulike merker kan blandes sålenge de oppfyller kravene som stilles
til den aktuelle motoroljen kvalitet og
viskositet.
Det er ikke tillatt å bruke motorolje som bare har kvaliteten
ACEA A1/B1 eller bare A5/B5, etter‐
som slik olje kan føre til motorskader
på sikt under bestemte driftsforhold.
Velg egnet motorolje med utgangs‐
punkt i kvaliteten og den laveste utet‐
emperaturen 3 231.

228Service og vedlikeholdEkstra tilsetningsstoffer for motoroljeBruk av ekstra tilsetningsstoffer i mo‐
toroljen kan forårsake skade og gjøre garantien ugyldig.
Viskositetsklasser for motorolje
SAE-viskositetsklassen gir informa‐
sjon om tykkelsen på oljen.
Flergradsolje er merket med to tall,
f.eks. SAE 5W-30. Det første tallet,
etterfulgt av W, angir viskositeten ved lav temperatur og det andre tallet vi‐
skositeten ved høy temperatur.
Velg passende viskositetsklasse av‐
hengig av den laveste utetemperatu‐
ren 3 231.
Alle de anbefalte viskositetsklassene
er egnet for høye utetemperaturer.
Kjølevæske og frostvæske
Bruk bare silikatfri kjølevæske av ty‐
pen "longlife" (LLC). Kontakt et verk‐
sted.
Fra fabrikken er systemet fylt med en
kjølevæske som er utformet for ut‐
merket korrosjonsbeskyttelse og
frostbeskyttelse ned til omtrent
-28 °C. I land langt mot nord med
svært lave temperaturer, gir den fa‐brikkfylte kjølevæsken beskyttelse
ned mot omtrent -37 °C. Denne kon‐
sentrasjonen bør opprettholdes året
rundt. Ekstra tilsetningsmidler for kjø‐ levæske som skal gi ekstra beskyt‐
telse mot korrosjon eller tette mindre
lekkasjer, kan forårsake funksjons‐ problemer. Garantiansvar vil bli avvist for følger som skyldes bruk av ekstra
tilsetningsstoffer i kjølevæsken.
Bremse- og clutchvæske
Over tid absorberer bremsevæsken
fuktighet, noe som svekker bremse‐
virkningen. Derfor bør bremsevæske
skiftes ved de angitte intervallene.

Tekniske data229Tekniske dataBilens identifikasjon...................229
Bilens identifikasjonsnummer ..229
Fabrikasjonsplate ....................230
Motoridentifikasjon ..................230
Bilens data ................................. 231
Anbefalte væsker og smøremidler ........................... 231
Motordata ................................ 234
Ytelse ...................................... 236
Bilens vekt ............................... 238
Bilens mål ................................ 240
Påfyllingsmengder ...................241
Dekktrykk ................................. 242Bilens identifikasjon
Bilens identifikasjonsnum‐ mer
Bilens understellsnummer er preget
inn på identifikasjonsplaten og i gulv‐
platen, under gulvbelegget, og kan ses under et deksel.
Understellsnummeret kan være
stemplet på instrumentpanelet, der
det er synlig gjennom frontruten, eller på karosseripanelet på høyre side i
motorrommet.

230Tekniske dataFabrikasjonsplate
Fabrikasjonsplaten er plassert på
venstre eller høyre dørramme.
Opplysninger på fabrikasjonsplaten:1:produsent2:typegodkjenningsnummer3:understellsnummer4:tillatt totalvekt i kg5:tillatt togvekt i kg6:maksimalt tillatt foraksellast i kg7:maksimalt tillatt bakaksellast i kg8:bilspesifikke og landsspesifikke
opplysninger
For- og bakaksellast må samlet ikke
overskride tillatt totalvekt. Hvis for ek‐ sempel høyeste tillatte foraksellast er
fullt utnyttet, må bakakselen kun be‐
lastes med en last som tilsvarer tillatt totalvekt minus foraksellasten.
De tekniske spesifikasjonene er ut‐
arbeidet i overensstemmelse med
EU-normene. Vi forbeholder oss ret‐
ten til å foreta endringer. Hvis opplys‐
ningene i vognkortet ikke stemmer
overens med instruksjonsboken, gjel‐ der opplysningene i vognkortet.
Motoridentifikasjon
De tekniske datatabellene bruker mo‐
torens identifikasjonskode. Tabellen
med motordata viser i tillegg kon‐
struksjonskoden. Motordata 3 234.
For å identifisere den aktuelle mo‐
toren, se EU-samsvarserklæringen
som fulgte med bilen eller andre na‐
sjonale registreringsdokumenter.
EU-samsvarserklæringen viser moto‐ rens identifikasjonskode, andre na‐
sjonale publikasjoner kan vise kon‐
struksjonskoden. Kontroller stempel‐
deplassement og motorytelse for å
identifisere den respektive motoren.