Page 113 of 179

Kjøring og bruk111
Slå påDrei på enden av hendelen til ON-po‐
sisjonen, kontrollampen m lyser i in‐
strumentgruppen samtidig som det vi‐ ses en melding i førerinformasjonen.
Koble inn
Akselerer til ønsket hastighet, og trykk spaken opp ( +). Gjeldende has‐
tighet blir da lagret og holdt. Du kan slippe gasspedalen.
Det er mulig å akselerere ved å gi
gass. Når du slipper opp gasspeda‐
len, gjenopptas den lagrede hastig‐
heten.
Hastighetskontrollen fortsetter å
være aktiv under girskift.
Øke farten Automatisk hastighetskontroll aktiv,
skyv spaken opp ( +) eller skyv spaken
kort opp ( +) flere ganger: Hastigheten
øker kontinuerlig eller i små trinn.
Øk alternativt farten til ønsket hastig‐
het og lagre den ved å skyve spaken
opp ( +).Sette ned farten
Automatisk hastighetskontroll aktiv,
skyv spaken ned ( -) eller skyv spaken
kort ned ( -) flere ganger: Hastigheten
reduseres kontinuerlig eller i små
trinn.
Utkobling
Automatisk utkobling:
■ kjørehastighet under ca. 30 km/t,
■ bremsepedalen blir tråkket inn, ■ clutchpedalen trås inn,
■ antispinn-kontrollsystem/antispinn- regulator (ASR) eller elektronisk
stabilitetsprogram (ESP) fungerer.
Gjenoppta lagret hastighet Trykk på =-knappen ved hastighet
over 30 km/t. Den lagrede hastighe‐
ten gjenopptas.
Slå av
Drei enden på hendelen til OFF-posi‐
sjonen, kontrollampen m slukker.
Den lagrede hastigheten slettes. Når tenningen slås av, slettes også den
lagrede hastigheten.Parkeringsradar
Parkeringsradaren gjør det lettere å
parkere ved å måle avstanden mel‐
lom bilen og hindringer, og gi lydsig‐
naler. Men det er fortsatt føreren som
har det fulle og hele ansvaret for par‐ keringsmanøvren.
Systemet består av fire ultrasoniske
parkeringsfølere i støtfangeren bak.
Kontrollampe r 3 72.
Betjene systemet Parkeringsradaren slås automatiskpå når revers legges inn.
Page 114 of 179

112Kjøring og bruk
Intervallene mellom lydsignalene blirkortere etter hvert som bilen nærmer
seg hindringen. Når avstanden er un‐ der 30 cm, er lydsignalet kontinuerlig,
og det stopper umiddelbart sår av‐
standen øker.
Feil Hvis det er en feil i systemet, tennes
r og en melding vises i førerinfor‐
masjonen 3 76.
Følgende tilstander kan påvirke sy‐
stemets ytelse:
■ Ultralydfølerne er ikke rene. Hold støtfangeren fri for gjørme, skitt,
snø, is og slaps.
■ Følerne er dekket av rim eller is. ■ Bakdørene/bakluken er åpen.
■ En gjenstand hang ut av bakdø‐ rene/bakluken under forrige kjøre‐
syklus. Når gjenstanden er fjernet,
går parkeringsradaren tilbake til
normal drift.
■ En gjenstand eller et deksel er fes‐ tet til bakparten på bilen.■ Støtfangeren er skadet. Ta bilen tilet verksted for å reparere systemet.
■ Andre forhold, for eksempel vibra‐ sjoner fra et trykkluftbor, virker inn
på systemets ytelse.
Oppsøk et verksted hvis systemet
fortsatt ikke fungerer som det skal.
En kort varsellyd utløses også hvis
det foreligger en feil når revers legges
inn 3 82.
Les dette
Volumet til varsellyden kan også ju‐
steres via førerinformasjonen 3 76.
Viktige tips om bruken av
parkeringshjelpen9 Advarsel
Under visse omstendigheter kan
reflekterende overflater på gjen‐
stander eller klær samt lydkilder
utenfor bilen føre til at systemet
ikke registrerer hindringer.
Vær spesielt oppmerksom på
eventuelle lave hindringer som
kan skade den nedre delen av
støtfangeren. Hvis slike hindringer kommer utenfor følernes registre‐
ringsområde mens bilen nærmer
seg, utløses en kontinuerlig var‐
sellyd.Merk
Føleren kan fungere dårligere hvis den er dekket av for eksempel is
eller snø.
Ytelsen til parkeringsradaren kan
svekkes ved tung last.
Spesielle betingelser gjelder i for‐
bindelse med større biler (for ek‐
sempel terrengbiler, minivarebiler, varebiler). Det er ikke sikkert at
systemet oppdager hindringer i
det øvre partiet på slike biler.
Det er ikke sikkert systemet opp‐
dager objekter med svært lite re‐
flekterende tverrmål, som enten er smale eller av mykt materiale.
Page 115 of 179

Kjøring og bruk113Parkeringsradaren hindrer ikke
kollisjoner med objekter som er
utenfor følernes registreringsom‐
råde.
Les dette
Parkeringshjelpsystemet registrerer
automatisk et fabrikkmontert tilhen‐
gerfeste. De deaktiveres når kontak‐
ten kobles til.
Føleren kan komme til å registrere
ikke-eksisterende objekter (ekkofor‐ styrrelse) på grunn av ytre akustiske
eller mekaniske forstyrrelser.
Drivstoff
Drivstoff for bensinmotorer Bruk kun blyfritt drivstoff som sam‐
svarer med de europeiske standar‐
dene EN 228 eller E DIN 51626-1 el‐
ler tilsvarende.
Motoren kan kjøre med E10-drivstoff
som oppfyller disse standardene.
E10-drivstoff inneholder opp til 10 %
bioetanol.
Bruk bensin med anbefalt oktantall
3 157. Bruk av bensin med for lavt
oktantall kan redusere motoreffekten
og dreiemomentet samt øke drivstof‐
forbruket noe.Merk
Bruk ikke drivstoff eller drivstofftil‐
setninger som inneholder metal‐
lforbindelser som manganbaserte
tilsetninger. Slikt kan føre til mo‐
torskade.
Merk
Bruk av drivstoff som ikke er i sam‐
svar med EN 228 eller E DIN
51626-1 eller tilsvarende kan føre
til avleiringer eller motorskade, og
kan virke inn på garantien.
Merk
Bensin med for lavt oktantall kan
medføre ukontrollert forbrenning
og skader på motoren.
Drivstoff for dieselmotorer
Benytt kun diesel ifølge EN 590.
I land utenfor EU brukes euro-diesel
med en svovelkonsentrasjon under
50 ppm.
Page 116 of 179

114Kjøring og brukMerk
Bruk av drivstoff som ikke er i sam‐
svar med EN 590 eller lignende
kan føre til tap av motorkraft, økt
slitasje eller motorskade, og kan
virke inn på garantien.
Ikke bruk marin diesel, fyringsolje,
Aquazole og lignende diesel/vann-
emulsjoner. Dieseldrivstoff må ikke
tynnes ut med drivstoff for bensinmo‐
torer.
Drivstoff for naturgassdrift Bruk naturgass med metaninnhold på
78 - 99 %. L-gass (Low) har ca.
78 - 87 % og H-gass (High) har ca.
87 - 99 %. Det kan også benyttes bio‐
gass med samme metaninnhold, når
den er kjemisk preparert og renset for
svovel.
Bruk bare naturgass eller biogass
som er i overensstemmelse med
DIN 51624.
Flytgass og autogass (LPG) må ikke
benyttes.
Drivstoffknapp
Trykk på knappen Y på midtkonsollen
for å veksle mellom drift med bensin
og naturgass. LED-statuslampen 1
viser gjeldende driftsmodus.
1 av=naturgassdrift.1 tennes=bensindrift.
Når naturgasstankene er tomme, ak‐
tiveres bensindrift automatisk. Kon‐
trollampen Y lyser i førerinformasjo‐
nen 3 76 til tenningen slås av.
Ved bensindrift må du regne med
små reduksjoner i effekt og dreiemo‐
ment. Tilpass derfor kjøremåten
(f.eks. ved forbikjøring) og belastnin‐
gen av bilen (f.eks. med tilhenger‐
last).
Hver sjette måned bør bensintanken kjøres tom helt til kontrollampen § ly‐
ser og tanken fylles på nytt. Dette er
nødvendig for å opprettholde den
nødvendige drivstoffkvaliteten og
systemfunksjonen ved bensindrift.
Fyll tanken helt full med jevne mel‐
lomrom for å unngå korrosjon i tan‐
ken.
Fylling av drivstoff
Tanklokkdekselet befinner seg til
venstre bak på bilen.9 Fare
Før fylling av drivstoff må motoren
og eventuelle varmeelementer
med brennkammer slås av. Slå av
mobiltelefoner.
Ved tanking må betjenings- og sik‐
kerhetsforskriftene for bensinsta‐
sjonen følges.
Page 117 of 179

Kjøring og bruk1159Fare
Drivstoff er antennelig og eksplo‐
sivt. Røyking forbudt. Unngå
nakne flammer eller gnister.
Hvis du merker drivstofflukt inne i
bilen, må du umiddelbart kontakte et verksted for å utbedret feilen.
Merk
Slå ikke på tenningen hvis du har
fylt på feil drivstoff.
Åpne tanklokkdekselet ved å trekke i
dekselet for hånd.
Sett nøkkelen inn i drivstoffpåfyllings‐
lokket og drei mot urviseren for å låse opp.
Drei mot klokken for å fjerne drivstof‐ fyllerlokket.
Merk
For å unngå skade må du ikke for‐ søke å betjene skyvedøren på si‐
den når tankdekselet er åpent.
Les dette
Avhengig av modellen kan skyvedø‐
ren på siden ha en sikkerhetsfunk‐
sjon som hindrer at døren kan åpnes helt når tankdekselet er åpent.
Skyvedør på siden 3 22.
Tanklokket kan hektes på braketten
på tanklokkdekselet.
Ved påfylling av drivstoff stikker du
fyllepistolen helt inn og slår den på.
Etter automatisk drivstoffkutt kan driv‐
stofftanken fylles på med maksimalt
to doser drivstoff.Merk
Eventuelt drivstoffsøl må fjernes
straks.
For å lukke setter du på drivstoffpå‐
fyllingslokket igjen og dreier det medurviseren.
Sett nøkkelen i drivstoffpåfyllingslok‐
ket, drei med urviseren for å låse, og
ta ut nøkkelen.
Lukk drivstoffpåfyllingslokket.
Page 118 of 179

116Kjøring og bruk
Fylling av naturgass
Åpne drivstoffyllerlokket.
9Advarsel
Fyll bare med et maksimalt utløps‐
trykk på 250 bar. Benytt bare pum‐
per med temperaturkompensa‐
sjon.
Avslutt naturgasstankingen helt, dvs.
at påfyllingsstussen må avluftes.
Naturgasstankens kapasitet avhen‐
ger av utetemperatur, påfyllingstrykk
og type tankanlegg.
Lukk tankdekselet etter påfylling av
drivstoff.
Betegnelser på " naturgassbiler" i ut‐
landet:TyskErdgasfahrzeugeEngelskNGVs = Natural Gas
VehiclesFranskVéhicules au gaz naturel –
or – Véhicules GNVItalienskMetano auto
Betegnelser på " naturgass" i utlandet:
TyskErdgasEngelskCNG = Compressed
Natural GasFranskGNV = Gaz Naturel (pour)
Véhicules - eller -
CGN = carburantgaz
naturelItalienskMetano (per auto)Tanklokk
Bruk bare originale tanklokk. Biler med dieselmotorer har spesielle tank‐ lokk.
Drivstoffkuttsystem Hvis det skulle oppstå en kollisjon av
en viss alvorlighetsgrad, kobles driv‐
stoffsystemet ut av sikkerhetsgrun‐
ner, og motoren slås av automatisk
Tilbakestille drivstoffkuttsystemet: Se
"Meldinger om drivstoffsystemet" 3 82.
Drivstofforbruk og CO 2-
utslipp
Drivstofforbruket (kombinert) til mo‐
dellen Opel Combo er mellom 7,7 og
4,8 l/100 km.
CO 2-utslippet (kombinert) er i områ‐
det 179 til 126 g/km.
Se EU-samsvarserklæringen som
følger med bilen eller andre nasjonale
registreringsdokumenter for informa‐
sjon om verdiene som gjelder spesi‐
fikt for din bil.
Page 119 of 179

Kjøring og bruk117
Generell informasjonDet offisielle drivstofforbruket og opp‐
gitte spesifikke verdier for CO
2-utslipp
er basert på EU-basismodellen med
standardutstyr.
Drivstofforbruksdata og CO 2-ut‐
slippsdata bestemmes i henhold til
forordning R (EC) nr. 715/2007 (i gjel‐
dende versjon), basert på bilens vekt
i kjøreklar stand, som spesifisert i for‐ ordningen.
Verdiene er kun ment å brukes til
sammenligning av forskjellige bilva‐
rianter og må ikke oppfattes som en
garanti for det faktiske drivstofforbru‐
ket til en bestemt bil.
Tilleggsutstyr kan føre til at drivstof‐
forbruket og CO 2-utslippet øker litt
sammenlignet med de oppgitte ver‐ diene. Drivstofforbruket er i stor grad
avhengig av personlig kjørestil samt vei- og trafikkforhold.
Naturgass
Opplysningene om drivstofforbruk er
beregnet med referansedrivstoffet
G20 (metanandel 99 - 100 mol% ) un‐
der foreskrevne kjøreforhold. Vedbruk av naturgass med en lavere me‐ tanandel kan drivstofforbruket avvike
fra oppgitte verdiene.Tauing
Generell informasjon
Benytt bare tilhengerfeste som er
godkjent for bilen. Biler med natur‐
gassmotor kan kreve spesielt taueut‐
styr.
Ettermontering må utføres av et verk‐ sted. Det kan være nødvendig å fo‐
reta endringer som berører kjølingen,
varmeskjoldene eller annet utstyr.
Montering av tilhengerfeste kan
dekke åpningen til slepeøyet. Hvis dette skjer, skal koblingskulen brukes ved tauing. Oppbevar alltid koblings‐
kulen i bilen.
Kjøreegenskaper og tips
for kjøring med tilhenger
Smør kulen på tilhengerfestet før til‐ hengeren kobles til bilen. Dersom det brukes stabilisator for å dempe sving‐
ningsbevegelser, som virker på kob‐
lingskulen, skal den ikke smøres.
Page 120 of 179

118Kjøring og bruk
Hvis tilhengeren eller campingvog‐nen er ustabil eller har en tillatt total‐
vekt på over 1300 kg, anbefales det
sterkt å bruke en stabilisator ved kjø‐
ring med hastighet over 80 km/t.
Skulle tilhengeren begynne å slingre, senker du hastigheten. Forsøk ikke å
korrigere med rattet. Brems hardt opp i nødstilfelle.
I nedoverbakke benytter man det gir‐
trinnet som man ville brukt i en tilsva‐ rende oppoverbakke. Kjør med om‐
trent den samme hastigheten.
Juster dekktrykket til verdien for full belastning 3 166.
Kjøring med tilhenger Tilhengerlast
Tillatt tilhengerlast er maksimalver‐
dier som avhenger av bil og motor, og denne må ikke overskrides Den reelle
tilhengerlasten er differansen mellom den reelle totalvekten for tilhengeren
og den vekten som trykker på bilens
tilhengerkule med tilhengeren tilkob‐
let.De tillatte tilhengerlastene er oppgitt i
bilens dokumenter. Generelt gjelder
de for bakker opptil maks. 12 %.
Den tillatte tilhengerlasten gjelder opp til angitt stigning og til en høyde på
1000 meter over havet. Motoreffekten reduseres fordi lufta blir tynnere når
man kommer opp i høyden. Dermed
reduseres også klatreevnen, og den
tilrådelige samlede vekten på trekkbi‐
len, tilhengeren og lasten reduseres
med 10 % for hver 1000 meter videre
oppover i høyden. På veier med liten
stigning (under 8 %, for eksempel på motorvei) er det ikke nødvendig å re‐
dusere den samlede vekten.
Den tillatte totalvekten må ikke over‐
skrides. Den tillatte trekktotalvekten
er angitt på identifikasjonsplaten
3 154.
Kulevekt Med kulevekt eller kuletrykk menes
den kraften som tilhengeren trykker på koblingskulen med. Den kan end‐
res ved å fordele vekten annerledes
på tilhengeren.Største tillatte kulebelastning (75 kg)
finner du på identifikasjonsplaten til
tilhengerfestet og i vognkortet. For‐
søk å oppnå maksimal kulevekt, sær‐
lig for tunge tilhengere. Kulevekten
må aldri være under 25 kg.
Bakaksellast Grensene for tillatt aksellast (se fabri‐
kasjonsplaten eller bilens vognkort)
må ikke overskrides.