2017.75 OPEL INSIGNIA BREAK Instruksjonsbok

Pleie av bilen271Bruk av startkabler
Bruk aldri hurtiglader til starting.
Når bilbatteriet er flatt, kan motoren
startes ved hjelp av startkabler og bilbatteriet i en annen bil.9 Advarsel
Vær forsiktig ved start med start‐
kabler. Avvik fra anvisningene
under kan føre til personskader
eller materielle skader som følge
av at batteriet eksploderer, eller
skade på det elektriske anlegget i
begge bilene.
9 Advarsel
Unngå å få batterisyre i øynene,
på huden, tekstiler og lakkerte
flater. Væsken inneholder svovel‐
syre, som kan føre til personska‐
der og materielle skader ved
direkte kontakt.
● Unngå gnister eller åpen ild i nærheten av batteriet.
●Et utladet bilbatteri kan fryse alle‐
rede ved en temperaturer på
0 °C . Tin opp batteriet hvis det er
frosset, før du kobler til startkab‐ lene.
● Bruk vernebriller og beskyttende klær ved håndtering av batteriet.
● Bruk et starthjelpbatteri med samme spenning (12 volt). Kapa‐
siteten (Ah) må ikke være vesent‐
lig lavere enn i det utladede
batteriet.
● Bruk startkabler med isolerte klemmer og et tverrsnitt på minst
16 mm 2
(25 mm 2
for dieselmoto‐
rer).
● Koble ikke det utladede bilbatte‐ riet fra det elektriske anlegget ibilen.
● Slå av alle unødvendige strøm‐ forbrukere.
● Bøy deg aldri over batteriet under
arbeidet.
● Klemmen på den ene kabelen må ikke komme i berøring med
klemmen på den andre kabelen.● Bilene får ikke berøre hverandre under starthjelpen.
● Trekk til håndbremsen, sett manuelt gir i fri og automatgir i P.
Åpne beskyttelseshetten på den posi‐
tive klemmen på begge bilbatteriene.
Rekkefølge for tilkobling av kabler: 1. Koble den røde kabel til pluss‐ polen på starthjelpbatteriet.
2. Koble den andre enden av den røde kabelen til plusspolen på detutladede batteriet.

272Pleie av bilen3. Koble den svarte kabelen tilminuspolen på starthjelpbatteriet.
4. Koble den andre enden av den svarte kabelen til bilens gods‐
punkt i motorrommet.
Plasser kablene slik at de ikke
kommer i berøring med roterende
deler i motorrommet.
Starte motoren: 1. Start motoren i bilen som leverer startstrøm.
2. Start den andre motoren etter 5 minutter. Startforsøk må vare
maksimalt 15 sekunder og med 1
minutts mellomrom mellom hvert forsøk.
3. La begge motorene gå på tomgang med tilkoblede kabler i
ca. 3 minutter.
4. Slå på strømforbrukere (f.eks. hovedlys, oppvarmbar bakrute) i
bilen som mottar startstrøm.
5. Koble fra kablene i nøyaktig motsatt rekkefølge.Tauing
Tauing av bilen
Løsne dekselet ved sporet og fjern
det nedover.
Slepeøyet ligger i bilens verktøysett
3 256.
Skru slepeøyet helt inn til det stopper
i vannrett stilling.
Fest slepetauet, eller helst slepe‐
stangen, i slepeøyet.
Slepeøyet må bare brukes til tauing
og ikke til berging av bilen.
Slå på tenningen for å frigjøre rattlå‐
sen, og for å kunne betjene bremse‐
lys, horn og vindusvisker.
Sett bilen i fri (nøytral).
Merk
Igangkjøringen må skje langsomt.
Kjør jevnt uten rykk. For stor trek‐ kraft kan skade bilen.

Pleie av bilen273Når motoren ikke går, kreves det
betydelig mer kraft for å bremse og
styre.
Koble inn omluftsystemet og lukk
vinduene, slik at eksos fra den trek‐
kende bilen ikke kan trenge inn i
kupeen.
Biler med manuell girkasse og fire‐
hjulstrekk: Hvis bilen taues med alle
fire hjul på veien, er det ingen tekni‐
ske begrensinger på fart og distanse.
Hvis bare den ene akselen er løftet
opp, er maksimal hastighet 50 km/t.
Det er ingen begrensning for distan‐
sen.
Biler med automatgir og firehjuls‐
trekk: Bilen må taues forlengs. Hvis
bilen blir tauet med alle fire hjul på veien, er maksimal hastighet 50 km/t
og maksimal tauedistanse 50 km. Hvis forakselen er løftet opp, er
maksimal hastighet 50 km/t. Det er
ingen begrensning for distansen.
Søk hjelp hos et verksted.
Skru ut slepeøyet etter tauingen.
Sett inn dekselet med den ytre flen‐ sen i fordypningen og fest dekselet
ved å skyve.Taue en annen bil
Løsne dekselet nede og fjern det
nedover.
Slepeøyet ligger i bilens verktøysett
3 256.
Skru slepeøyet helt inn til det stopper
i vannrett stilling.
Det fastmonterte festeøyet på under‐
siden bak på bilen må aldri brukes
som slepeøye.
Fest slepetauet, eller helst slepe‐ stangen, i slepeøyet.
Slepeøyet må bare brukes til tauing og ikke til berging av en bil.
Merk
Igangkjøringen må skje langsomt.
Kjør jevnt uten rykk. For stor trek‐ kraft kan skade bilen.
Skru ut slepeøyet etter tauingen.

274Pleie av bilenSett inn dekselet med den øvre flen‐
sen i fordypningen og fest dekselet
ved å skyve.Utvendig pleie
Låser
Låsene er smurt fabrikken fra fabrik‐
kens side med låsesylinderfett av høy kvalitet. Bruk bare avisingsmiddel når
det er helt nødvendig, ettersom det
fjerner sylinderfettet og virker negativt
inn på låsefunksjonen. La et verksted smøre låsene med fett etter bruk av
avisingsmiddel.
Vask
Bilens lakk er utsatt for miljøpåvirk‐
ninger. Bilen må derfor vaskes og
vokses regelmessig. Velg et program med voksing ved bruk av bilvaske‐
automater.
Fugleekskrementer, døde insekter,
kvae, blomsterstøv og lignende må
straks vaskes bort, siden de innehol‐
der aggressive bestanddeler som kan
skade billakken.
Ved bruk av bilvaskeautomater må
anvisningene fra vaskeautomatpro‐
dusenten følges. Slå av vindusviskerog bakrutevisker. Ta av antennen og
utvendig tilbehør som f.eks. takstativ
o.l.
Hvis du vasker bilen for hånd, må du
spyle innsiden av hjulkassene grun‐
dig.
Sett inn lakkerte deler på bilen jevnlig med voks.
Rengjør også kanter og falser samt
øvrige lakkflater som kommer til syne når dører og panser åpnes.
Rengjør lyse metall-lister med et
rengjøringsmiddel som er godkjent
for aluminium for å unngå skader.Merk
Bruk alltid rengjøringsmiddel med
pH-verdi på 4 til 9.
Bruk ikke rengjøringsmidler på
varme overflater.
Ikke rengjør motorrommet med
dampvasker eller høytrykksspyler.

Pleie av bilen275Spyl og tørk bilen grundig. Skyll
pusseskinnet hyppig. Benytt egne
pusseskinn til vinduer og lakkerte
flater. Rester av voks på rutene vil
redusere sikten.
Få dørhengslene smurt på et verk‐
sted.
Ikke fjern asfaltflekker med harde
gjenstander. Benytt asfaltfjerner i
sprayform på lakkerte flater.
Lykter
Frontlykt- og andre lyktedeksler er
laget av plast. Bruk ikke slipende eller
kaustiske midler samt isskrape, og
rengjør dem ikke tørt.
Polering og voksing
Du bør polere bilen jevnlig (senest når
vannet ikke lenger samler seg i
dråper). Ellers vil lakken tørke ut.
Polering er bare nødvendig når
lakken har blitt matt, eller hvis partik‐
ler har festet seg i den.
Lakkpolish med silikon danner en
beskyttende hinne som gjør voksing
unødvendig.Karosserideler av plast må ikke
behandles med voks og polerings‐
midler.
Vindusruter og
vindusviskerblader
Rengjør med myke, lofrie kluter eller
et pusseskinn og bruk vindusrens og
insektfjerner.
Når bakruten rengjøres på innsiden,
må det alltid tørkes parallelt med
varmeelementene for å unngå
skader.
Benytt en isskrape med skarp kant til
å skrape bort is fra rutene. Press
isskrapen mot ruten, slik at skitt som
kan forårsake riper i ruten, ikke
kommer under skrapen.
Rengjør viskerblader som etterlater
flekker med en myk klut og vindus‐
rens.
Fjern skitt på viskerbladene ved bruk
av en myk klut og vindusvask. Husk å fjerne eventuelle rester av voks,
insekter og lignende på vinduet.Is, forurensning og kontinuerlig
visking på tørre vinduer fører til at
viskerbladene blir skadet eller
ødelagt.
Soltak
Rengjør aldri med løsemidler eller skuremidler, drivstoff, aggressive
midler ( f.eks. lakkrens, acetonholdige
løsninger osv.), syreholdige eller sterkt alkaliske midler eller skure‐ svamper. Det må ikke påføres voks
eller polermidler på soltaket.
Hjul og dekk Bruk aldri høytrykksspyler til rengjø‐
ring.
Rengjør felger med pH-nøytralt felg‐
rens.
Felgene er lakkert, og kan pleies med de samme midlene som karosseriet.
Lakkskader Utbedre mindre lakkskader med en
lakkstift, før det dannes rust. Større
lakkskader og rust må repareres av et
verksted.

276Pleie av bilenUnderstellNoen områder av understellet er
påført PVC-understellsbelegg, mens
andre utsatte områder har et slite‐
sterkt belegg med beskyttelsesvoks.
Kontroller understellet etter vask, og
påfør voks etter behov.
Materialer som inneholder bitumen
og gummi kan skade PVC-belegget.
Få et verksted til å utføre arbeider på understellet.
Vask understellet og få det beskyt‐
tende voksbelegget kontrollert før og etter vinteren.
Flytende gass-system9 Fare
Flytende gass er tyngre enn luft og
kan samle seg opp i groper.
Vær forsiktig ved arbeid på under‐ stellet på bilen i en smøregrav.
Tanken for flytende gass må tas ut før
lakkeringsarbeid og før bruk av tørke‐ kammer med temperatur over 60 °C.
Det må ikke gjøres noen endringer på
gassystemet.
Tilhengerfeste
Ikke rengjør kulestangen med damp‐
vasker eller høytrykksspyler.
Innvendig pleie Kupé og trekk
Rengjør kupeen inklusive instrument‐ panelets polstring og kledning med
tørre kluter eller med interiørrens.
Rengjør skinntrekk med rent vann og
en myk klut. Bruk skinnrens hvis trek‐ ket er svært skittent.
Instrumentgruppen og displayene
skal bare rengjøres med en myk og
fuktig klut. Ved behov brukes en svak
såpeoppløsning.
Rengjør tekstiltrekk med støvsuger
og børste. Fjern flekker med sete‐
rens.
Tøystoffer kan være fargesmittende.
Dette kan medføre misfarginger,
spesielt på lysfarget stoff. Flekker og misfarginger som kan fjernes, bør
rengjøres så snart som mulig.Rengjør sikkerhetsbelter med lunkent
vann eller interiørrens.Merk
Lukk borrelåsene. Hvis de ikke er
lukket, kan de skade setetrekket.
Det samme gjelder klær med deler med skarpe kanter, for eksempel
glidelåser, belter eller jeans med
nagler.
Plast- og gummideler
Plast- og gummideler kan pleies med
de samme midlene som brukes på
karosseriet. Benytt eventuelt interiør‐
rens. Benytt ingen andre midler.
Unngå spesielt bruk av løsemidler og bensin. Bruk aldri høytrykksspyler til
rengjøring.

Service og vedlikehold277Service og
vedlikeholdGenerell informasjon ..................277
Serviceinformasjon ..................277
Anbefalte væsker, smøremidler
og deler ...................................... 278
Anbefalte væsker og smøremidler ........................... 278Generell informasjon
Serviceinformasjon Av hensyn til driftssikkerheten,
trafikksikkerheten og verdibevarin‐
gen er det svært viktig at alle vedlike‐
holdsoppgaver blir utført i henhold til
de spesifiserte intervallene.
Verkstedene har detaljerte, oppda‐
terte vedlikeholdsoversikter for din bil.
Servicedisplay 3 102.
Europeiske serviceintervaller Vedlikehold av bilen kreves hver
30 000 km eller etter ett år, alt etter
hva som inntreffer først, hvis ikke
annet angis på servicedisplayet.
Ved svært krevende kjøring, f.eks. for
drosjer og politibiler, kan det være
aktuelt med kortere serviceintervaller.
De europeiske serviceintervallene
gjelder for følgende land:
Andorra, Belgia, Bosnia-Hercego‐ vina, Bulgaria, Danmark, Estland,
Finland, Frankrike, Grønland, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros,
Latvia, Liechtenstein, Litauen,Luxembourg, Makedonia, Malta,
Monaco, Montenegro, Nederland,
Norge, Polen, Portugal, Romania,
San Marino, Serbia, Slovakia, Slove‐
nia, Spania, Storbritannia, Sveits,
Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn,
Østerrike.
Servicedisplay 3 102.
Internasjonale serviceintervaller
Vedlikehold av bilen kreves hver
15 000 km eller etter ett år, alt etter
hva som inntreffer først, hvis ikke
annet angis på servicedisplayet.
Krevende driftsforhold vil blant annet
si høy hyppighet av følgende: Kald‐
start, stopp-og-kjør, bruk av tilhenger, kjøring i fjellområder, kjøring på dårlig og sandete veiunderlag, høy luftforu‐rensning, høy forekomst av luftbårne
sand- og støvpartikler, kjøring i høye‐ religgende regioner, og store tempe‐
raturvariasjoner. Under slike
krevende driftsforhold kan det hende
at bestemte servicearbeider må utfø‐
res oftere.

278Service og vedlikeholdDe internasjonale serviceintervallene
gjelder for landene som ikke står
oppført under de europeiske servi‐
ceintervallene.
Servicedisplay 3 102.
Bekreftelser
Bekreftelse på utført service registre‐ res i service- og garantiheftet. Dato
og kilometerstand skrives inn
sammen med stempelet og under‐
skriften til verkstedet som utfører
servicen.
Sørg for at service- og garantiheftet
fylles ut riktig, ettersom er det helt
avgjørende å kunne dokumentere at
påkrevde servicer er utført for at
eventuelle garanti- eller goodwillkrav
skal kunne innfris. Dessuten er det
også en fordel ved salg av bilen.
Serviceintervall med gjenstående
brukstid for motoroljen
Serviceintervallet er basert på
forskjellige parametere avhengig av
bruken.
Servicedisplayet angir når det er tid
for å skifte motoroljen.Servicedisplay 3 102.Anbefalte væsker,
smøremidler og deler
Anbefalte væsker og smøremidler
Bruk kun produkter som overholder
anbefalte spesifikasjoner.9 Advarsel
Driftsmidler er farlige og kan være
giftige. De må håndteres med
forsiktighet. Les informasjonen på beholderne.
Motorolje
Motorolje er merket med kvalitet og
viskositet. Kvaliteten er viktigere enn
viskositeten ved valg av motorolje. Oljekvaliteten sikrer blant annet
renheten til motoren, beskyttelse mot
slitasje og kontroll av oljens aldring,
mens viskositeten gir informasjon om oljens tykkelse over et temperaturom‐
råde.