44Seter og sikkerhetsutstyr
Trekk i stroppen, juster helningen, ut‐
løs stroppen og la seteryggen festes.
9 Advarsel
Bruk vertikal posisjon for seteryg‐
gen kun ved stor bagasjemengde
og ikke som seteposisjon.
Bagasjerommet, felle ned seteryggen
3 78.
Funksjon for enkel inngang
For at enkel inngang skal være mulig
til setene på tredje rad, kan de ytre
setene i andre rad vippes.
Trekk i utløserspaken, fell ned sete‐
ryggen og flytt setet forover.Felle tilbake, enkel inngang
Først flyttes setet til ønsket posisjon, så flyttes seteryggen opp.9 Advarsel
Kontroller før kjøring at setet er
sikkert låst i stilling etter at det er
felt opp. Hvis dette ikke overhol‐
des, kan det medføre personska‐ der ved kraftig oppbremsing eller
kollisjon.
Tilbakelenge seter
To typer bruk er mulig:
Normale seter; alle tre setene kan
brukes og justeres individuelt.
Tilbakelente seter, kun ytre seter kan
brukes, men med komfortabel juste‐
ring.
Innstilling av setet i lengderetningen
I normal posisjon kan de tre setene i
andre seterad flyttes individuelt i leng‐
deretningen.
Trekk i håndtaket under setet, skyv på setet, slipp håndtaket og la setet fe‐
stes.
Seter og sikkerhetsutstyr53Kollisjonsputesystem
Kollisjonsputesystemet består av
flere enkeltsystemer, avhengig av ut‐
styrsnivået.
Når den utløses, fylles kollisjons‐
putene i løpet av millisekunder. De
tømmes også så raskt at man ofte
ikke merker det ved kollisjonen.9 Advarsel
Ved usakkyndig håndtering kan
kollisjonsputesystemene plutselig
bli utløst.
Les dette
Styreelektronikken for kollisjons‐ putesystemene og for beltestram‐
merne er plassert ved midtkonsol‐
len. Magnetiske gjenstander må ikke
legges i dette området.
Ikke kleb noe på kollisjonsputedeks‐
lene, og dekk dem ikke til med andre materialer.
Hver kollisjonspute utløses bare én
gang. Utløste kollisjonsputer skal
skiftes ut ved et verksted. Det kan
også være nødvendig å få skiftet ut
rattet, instrumentpanelet, deler av
kledningen, dørtetningene, håndta‐
kene og setene.
Det må ikke foretas noen endringer
på kollisjonsputesystemet, ettersom
det vil gjøre bilens typegodkjenning
ugyldig.
Varme gasser som oppstår når kolli‐
sjonsputene blåses opp, kan forår‐
sake brannskader.
Kontrollampe v for kollisjonsputesys‐
temer 3 109.
Barnesikringsutstyr på
passasjersete foran med
kollisjonsputesystemer Advarsel i henhold til ECE R94.02:
EN: NEVER use a rearward-facing
child restraint on a seat protected by
an ACTIVE AIRBAG in front of it;
DEATH or SERIOUS INJURY to the
CHILD can occur.
DE: Nach hinten gerichtete Kinder‐
sitze NIEMALS auf einem Sitz ver‐
wenden, der durch einen davor be‐ findlichen AKTIVEN AIRBAG ge‐
schützt ist, da dies den TOD oder
SCHWERE VERLETZUNGEN DES
KINDES zur Folge haben kann.
FR: NE JAMAIS utiliser un siège d'en‐
fant orienté vers l'arrière sur un siège protégé par un COUSSIN GON‐
FLABLE ACTIF placé devant lui, sous
104Instrumenter og betjeningselementer
Under gassdrift skifter systemet auto‐matisk til bensindrift når gasstankene
er tomme 3 104.
Kjør aldri tanken tom.
På grunn av eventuelle drivstoffrester i tanken, kan påfyllingsmengden
være mindre enn den angitte kapasi‐
teten.
Drivstoffknapp
NaturgassdriftTrykk på Y for å veksle mellom ben‐
sin- og naturgassdrift. LED-status‐ lampen 1 viser gjeldende driftsmo‐
dus.1 av=naturgassdrift1 tennes=bensindrift1 blinker=ingen veksling er mulig;
det er tomt for den ene
drivstofftypen
Så snart naturgasstanken er tom,
kobles det automatisk om til bensin‐
drift til tenningen slås av.
Drivstoff for naturgassdrift 3 205.
Flytende gassdrift
Trykk på LPG for å veksle mellom
bensindrift og flytende gass. LED-sta‐
tuslampen 1 viser gjeldende drifts‐
modus.1 av=bensindrift1 tennes=gassdrift1 blinker=ingen veksling er mulig;
det er tomt for den ene
drivstofftypen
Så snart tanken for flytende gass er
tom, kobles det automatisk om til ben‐ sindrift til tenningen slås av.
Drivstoff for gassdrift 3 203.
Instrumenter og betjeningselementer119
Det grafiske informasjonsdisplayet vi‐
ser:
■ tid 3 99
■ utetemperatur 3 99
■ dato 3 99
■ Infotainmentsystem, se beskrivelse
i bruksanvisningen for dette sys‐
temet
■ innstillinger for personlig tilpasning av funksjoner 3 127
Fargeinformasjonsdisplay
Fargeinformasjonsdisplayet viser in‐
formasjon i farger:
■ tid 3 99
■ utetemperatur 3 99
■ dato 3 99
■ Infotainmentsystem, se beskrivelse
i bruksanvisningen for dette sys‐
temet
■ navigasjon, se beskrivelse i bruks‐ anvisningen for dette systemet
■ kamera bak
■ systeminnstillinger
■ meldinger om bilen 3 120
■ innstillinger for personlig tilpasning av funksjoner 3 127
Typen informasjon og hvordan den
vises, avhenger av bilens utstyr og av
innstillingene.
Velge menyer og innstillinger
Du kommer til menyer og innstillinger
via displayet.
Du velger via:
■ menyer
■ funksjonsknapper og flerfunksjons‐
knott i infotainmentsystemet
Kjøring og bruk181
kurve, eller når kurven blir sterkere el‐ler svakere. Hvis det ikke lenger regi‐ streres noe kjøretøy foran, slukker
kontrollampen A.
Hvis sentrifugalkraften er for høy i en
kurve, reduserer systemet farten på
bilen noe. Dette bremsenivået er ikke
beregnet på å unngå spinn i kurven.
Føreren er ansvarlig for å redusere
valgt hastighet før han kjører inn i en
kurve og generelt sett å tilpasse ha‐
stigheten etter veitype og eksiste‐
rende fartsgrenser.
Motorveier
På motorvei må hastighetsinnstillin‐
gen tilpasses til situasjonen og været. Husk at den adaptive hastighetskon‐
trollen har et begrenset synsfelt, be‐
grenset bremsenivå og en viss reak‐
sjonstid for å bekrefte om et kjøretøy
befinner seg i kjørebanen eller ikke.
Det kan hende at den adaptive ha‐
stighetskontrollen ikke er i stand til å
bremse bilen i tide for å unngå en kol‐
lisjon med kjøretøy med mye lavere
hastighet eller etter et filskift. Det er særlig riktig hvis man kjører fort eller
hvis synbarheten er redusert på
grunn av værforholdene.
Når du kjører inn på eller ut fra en mo‐
torvai, kan den adaptive hastighets‐
kontrollen miste bilen foran og akse‐
lerere opp til angitt hastighet. Derfor
bør angitt hastighet reduseres før du
kjører ut av eller inn på motorvei.
Filbytte
Hvis en annen bil kommer inn i din
kjørebane, vurderer den adaptive ha‐
stighetskontrollen først bilen når den
er helt på plass i din fil. Vær klar til å
reagere og trå på bremsepedalen
hvis det skulle bli nødvendig å
bremse raskere.
Hensyn med tanke på bakker og
tilhengere
Systemets ytelse i bakker og ved kjø‐
ring med tilhenger er avhengig av bi‐
lens hastighet, last, trafikkforholdene og stigningen. Det er ikke sikkert at
det oppdager et kjøretøy i din kjøre‐
bane under kjøring i bakker. I bratte
bakker kan det være nødvendig å
bruke gasspedalen for å opprettholde
hastigheten på bilen. Når du kjører i
nedoverbakker, særlig under tauing
av tilhenger, kan det være nødvendig å bremse for å opprettholde eller re‐dusere hastigheten.
Kjøring og bruk187
Minste angitte avstand er 0,5 s.
Hvis det ikke er biler foran, eller hvis
bilen foran er utenfor området, vises to streker: -.- s.
Aktiv nødbremsing Aktiv nødbremsing kan bidra til å re‐
dusere skade ved en eventuell kolli‐
sjon med biler og hindringer rett foran,
når en kollisjon ikke lenger kan unn‐
gås, enten ved manuell bremsing el‐
ler ved styring. Før aktiv nødbremsing
blir aktivert varsles føreren av kolli‐
sjonsvarslingen 3 182.
Funksjonen bruker forskjellige typer
input (f.eks. radarsensor, bremse‐
trykk, kjøretøyhastighet) for å be‐
regne sannsynligheten for en front‐
kollisjon.
Aktiv nødbremsing aktiveres automa‐ tisk ved hastighet over ganghastig‐
het, forutsatt at Kollisjonsberedskap -
innstillingen ikke er deaktivert i me‐
nyen for personlig tilpasning av bilen
3 127.
Systemet omfatter: ■ bremseklargjøringssystemet
■ automatisk nødbremsing
■ bremsestøtte forover9 Advarsel
Dette systemet fungerer ikke som
noen erstatning for førerens an‐
svar for å kjøre bilen og se forover. Funksjonen skal kun fungere som
et tilskudd. Føreren må fortsette å bruke bremsen slik situasjonen
krever.
Bremseklargjøringssystemet
Når du nærmer deg en bil foran så
raskt at en kollisjon er sannsynlig, set‐ ter dette systemet lett trykk på brem‐
sene. Det reduserer responstiden ved
en manuell eller automatisk brem‐
sing.
Bremsesystemet klargjøres, slik at
bremsingen kan utføres mye raskere.
Automatisk nødsbremsing Etter bremseklargjøring og rett før
truende kollisjon utfører denne funk‐
sjonen automatisk en begrenset
bremsing for å redusere støthastig‐
heten ved kollisjonen.
Bremsestøtte forover
I tillegg til bremseklargjøringssyste‐
met og automatisk nødsbremsing,
muliggjør bremsestøtte forover en
mer sensitiv bremsehjelp. Et lett trykk på bremsepedalen fører da umiddel‐bart til en sterk bremsing. Denne
funksjonen hjelper føreren med å bremse raskere og sterkere før entruende kollisjon.
204Kjøring og bruk
Kokepunktet avhenger av trykket og
blandingsforholdet. Ved omgivelse‐
strykk er kokepunktet mellom -42 °C
(ren propan) og -0,5 °C (ren butan).Merk
Systemet fungerer ved utetempe‐
ratur på ca. -8 °C til 100 °C.
Full funksjon ved LPG-systemet kan
kun garanteres med flytende gass
som oppfyller minstekravene i DIN
EN 589.
Drivstoffknapp
Når LPG trykkes, veksler driften mel‐
lom bensin- og gassdrift så snart de
nødvendige parameterne (kjølevæ‐
sketemperatur, gasstemperatur og
minimumsturtall for motoren) er nådd.
Kravene er vanligvis oppfylt etter ca.
60 sekunder (avhengig av utetempe‐
raturen) og det første trykket på gass‐ pedalen. LED-statuslampen viser
gjeldende driftsmodus.1 av=bensindrift1 tennes=gassdrift1 blinker=ingen veksling er mulig;
det er tomt for den ene
drivstofftypen
Så snart tanken for flytende gass er tom, kobles det automatisk om til ben‐
sindrift til tenningen slås av.
Hver sjette måned bør bensintanken
kjøres tom helt til kontrollampen i
lyser, og tanken fylles på nytt. Dette
bidrar til å opprettholde drivstoffkvali‐
teten og systemfunksjonen for ben‐
sindrift.
Fyll tanken helt full med jevne mel‐
lomrom for å unngå korrosjon i tan‐
ken.
Feil og utbedringstiltak
Kontroller følgende hvis gassdrift ikke er mulig:
■ Er det nok flytende gass i tanken?
■ Er det nok bensin til å starte?
Ekstremt høye temperaturer kan,
kombinert med gassammensetnin‐
gen, gjøre at det tar litt lengre tid før
systemet skifter fra bensin- til gass‐
drift.
I ekstreme situasjoner kan systemet også skifte tilbake til bensindrift hvis
minimumskravene ikke er oppfylt.
Hvis det skulle oppstå andre feil, må
du kontakte et verksted.Merk
Reparasjoner og justeringer må
kun utføres av erfarne spesialister, slik at sikkerheten til og garantien
på LPG-systemet kan oppretthol‐
des.
Flytende gass tilsettes en spesiell lukt
(odorisering), slik at eventuell lekka‐
sje kan identifiseres raskt.
Kjøring og bruk2059Advarsel
Skift umiddelbart til bensinmodus
hvis det lukter gass i bilen eller i umiddelbar nærhet av bilen. Røy‐king forbudt. Åpen ild og antennel‐ seskilder forbudt.
Hvis gasslukten ikke har blitt borte,må motoren ikke startes. Sørg for at
feilen utbedres ved et verksted.
Følg eierens instruksjoner og lokale
bestemmelser ved bruk av underjor‐
diske parkeringshus.
Les dette
Slå av tenningen og lysene hvis det
skulle oppstå en ulykke.
Drivstoff for naturgassdrift Bruk naturgass med metaninnhold på
78 - 99 %. L-gass (Low) har ca.
78 - 87 % og H-gass (High) har ca.
87 - 99 %. Det kan også benyttes bio‐
gass med samme metaninnhold, når
den er kjemisk preparert og renset for
svovel.
Bruk bare naturgass eller biogass
som er i overensstemmelse med
DIN 51624.
Flytgass og autogass (LPG) må ikke
benyttes.
Drivstoffknapp
Ved å trykke på Y veksles mellom
bensin- og naturgassdrift. Det er ikke
mulig å skifte under hard belastning
(for eksempel sterk akselerering, kjø‐
ring med full gass). LED-statuslam‐
pen viser gjeldende driftsmodus.
1 av=naturgassdrift1 tennes=bensindrift1 blinker=ingen veksling er mulig;
det er tomt for den ene
drivstofftypen
Så snart naturgasstanken er tom,
kobles det automatisk om til bensin‐
drift til tenningen slås av.
Hvis naturgasstanken ikke fylles opp igjen, må du koble om til bensindrift
manuelt før du starer motoren neste gang. Dette er nødvendig for å unngå skader på katalysatoren (overopp‐heting som følge av ujevn drivstofftil‐
førsel).
Hvis velgerbryteren betjenes flere
ganger i løpet av kort tid, aktiveres en omkoblingssperre. Motoren blir væ‐
rende i den aktuelle driftsmodusen.
Sperren forblir aktiv helt til tenningen slås av.
Ved bensindrift må du regne med
små reduksjoner i effekt og dreiemo‐
ment. Tilpass derfor kjøremåten
(f.eks. ved forbikjøring) og belastnin‐
gen av bilen (f.eks. med tilhenger‐
last).