Page 225 of 263

Pleie av bilen223● Trekk til håndbremsen, settmanuelt gir i fri og automatgir i P.
● Åpne beskyttelseshetten på den positive klemmen på begge
bilbatteriene.
Rekkefølge for tilkobling av kabler:
1. Koble den røde kabelen til pluss‐ polen på starthjelp-bilbatteriet.
2. Koble den andre enden av den røde kabelen til plusspolen på detutladede bilbatteriet.
3. Koble den svarte kabelen til minuspolen på starthjelp-bilbatte‐
riet.
4. Koble den andre enden av den svarte kabelen til et jordingspunkt
på bilen, f.eks. motorblokken eller en motorfestebolt. Koble til så
langt som mulig fra det utladede
bilbatteriet. Avstanden må være
minst 60 cm.
Plasser kablene slik at de ikke
kommer i berøring med roterende
deler i motorrommet.
Starte motoren: 1. Start motoren i bilen som leverer startstrøm.
2. Start den andre motoren etter 5 minutter. Startforsøk må vare
maksimalt 15 sekunder og med 1
minutts mellomrom mellom hvert
forsøk.
3. La begge motorene gå på tomgang med tilkoblede kabler i
ca. 3 minutter.4. Slå på strømforbrukere (f.eks. hovedlys, oppvarmbar bakrute) i
bilen som mottar startstrøm.
5. Koble fra kablene i nøyaktig motsatt rekkefølge.
Page 226 of 263

224Pleie av bilenTauingTauing av bilen
Sett en skrutrekker i åpningen på dennedre delen av dekselet. Løsne
dekselet ved å bevege skrutrekkeren
forsiktig nedover.
Slepeøyet ligger i bilens verktøysett
3 204.
Skru slepeøyet helt inn til det stopper
i vannrett stilling.
Fest slepetauet, eller helst slepe‐
stangen, i slepeøyet.
Slepeøyet må bare brukes til tauing
og ikke til berging av bilen.
Slå på tenningen for å frigjøre rattlå‐
sen, og for å kunne betjene bremse‐
lys, horn og vindusvisker.
Sett bilen i fri (nøytral).
Merk
Igangkjøringen må skje langsomt.
Kjør jevnt uten rykk. For stor trek‐ kraft kan skade bilen.
Når motoren ikke går, kreves det
betydelig mer kraft for å bremse og
styre.
Koble inn omluftsystemet og lukk
vinduene, slik at eksos fra den trek‐ kende bilen ikke kan trenge inn i
kupeen.
Biler med automatgir: Bilen må bare
taues forover, ikke med høyere
hastighet enn 80 km/t og ikke lenger
enn 100 km. I alle andre tilfeller og når giret er defekt, må forakselen løftes
fra bakken.
Biler med automatisert manuelt gir:
Bilen må bare taues forover med
forakselen hevet fra bakken.
Søk hjelp hos et verksted.
Skru ut slepeøyet etter tauingen.
Sett inn dekselet øverst, og fest det
nedover.
Page 227 of 263
Pleie av bilen225Taue en annen bil
Sett en skrutrekker i åpningen på dennedre buen på dekselet. Løsne
dekselet ved å bevege skrutrekkeren
forsiktig nedover.
Slepeøyet ligger i bilens verktøysett
3 204.
Skru slepeøyet helt inn til det stopper
i vannrett stilling.
Det fastmonterte festeøyet på under‐
siden bak på bilen må aldri brukes
som slepeøye.
Fest slepetauet, eller helst slepe‐ stangen, i slepeøyet.
Slepeøyet må bare brukes til tauing og ikke til berging av en bil.
Merk
Igangkjøringen må skje langsomt.
Kjør jevnt uten rykk. For stor trek‐ kraft kan skade bilen.
Skru ut slepeøyet etter tauingen.
Sett inn dekselet øverst, og fest det
nedover.
Page 228 of 263

226Pleie av bilenUtvendig pleieLåser
Låsene er smurt fabrikken fra fabrik‐
kens side med låsesylinderfett av høy kvalitet. Bruk bare avisingsmiddel når
det er helt nødvendig, ettersom det
fjerner sylinderfettet og virker negativt
inn på låsefunksjonen. La et verksted smøre låsene med fett etter bruk av
avisingsmiddel.
Vask
Bilens lakk er utsatt for miljøpåvirk‐
ninger. Bilen må derfor vaskes og
vokses regelmessig. Velg et program med voksing ved bruk av bilvaske‐
automater. Begrensinger for foliedek‐ kede eller mattlakkerte karosserideler
eller dekortape, se "Polering og
voksing".
Fugleekskrementer, døde insekter,
kvae, blomsterstøv og lignende må
straks vaskes bort, siden de innehol‐
der aggressive bestanddeler som kan skade billakken.Ved bruk av vaskeautomater må
anvisningene fra vaskeautomatpro‐
dusenten følges. Slå av vindusvisker
og bakrutevisker. Ta av antennen og
utvendig tilbehør som f.eks. takstativ o.l.
Hvis du vasker bilen for hånd, må du
spyle innsiden av hjulkassene grun‐
dig.
Rengjør også kanter og falser samt
øvrige lakkflater som kommer til syne når dører og panser åpnes.
Rengjør lyse metall-lister med et
rengjøringsmiddel som er godkjent
for aluminium for å unngå skader.Merk
Bruk alltid rengjøringsmiddel med
pH-verdi på 4 til 9.
Bruk ikke rengjøringsmidler på
varme overflater.
Få et verksted til å smøre alle
dørhengslene.
Ikke rengjør motorrommet med
dampvasker eller høytrykksspyler.
Spyl og tørk bilen grundig. Skyll
pusseskinnet hyppig. Benytt egne
pusseskinn til vinduer og lakkerte
flater. Rester av voks på rutene vil
redusere sikten.
Ikke fjern asfaltflekker med harde
gjenstander. Benytt asfaltfjerner i
sprayform på lakkerte flater.
Lykter Hovedlys- og andre lysdeksler er
laget av plast. Bruk ikke slipende eller
kaustiske midler samt isskrape, og
rengjør dem ikke tørt.
Polering og voksing
Sett inn lakkerte deler på bilen med
voks regelmessig (senest når ikke
vannet preller av lenger). Ellers vil
lakken tørke ut.
Polering er bare nødvendig når
lakken har blitt matt, eller hvis partik‐
ler har festet seg i den.
Lakkpolish med silikon danner en
beskyttende hinne som gjør voksing
unødvendig.
Page 229 of 263

Pleie av bilen227Ulakkerte karosserideler av plast må
ikke behandles med voks eller pole‐
ringsmidler.
Matte, foliedekkede karosserideler
eller dekortape må ikke poleres, for å
unngå gjenskinn. Det må ikke brukes
varme voksprogrammer i bilvaske‐
automater hvis bilen er utstyrt med
disse delene.
Mattlakkerte dekordeler, f.eks. speil‐
husdeksler, skal ikke poleres. Ellers
vil disse delene gi gjenskinn eller
fargen vil bli oppløst.
Vindusruter og
vindusviskerblader
Rengjør med myke, lofrie kluter eller
et pusseskinn og bruk vindusrens og
insektfjerner.
Når bakruta rengjøres på innsiden,
må det alltid tørkes parallelt med
varmeelementene for å unngå
skader.
Benytt en isskrape med skarp kant til
å skrape bort is fra rutene. Press
isskrapen mot ruten, slik at skitt som kan forårsake riper i ruten, ikke
kommer under skrapen.Rengjør viskerblader som etterlater
flekker med en myk klut og vindus‐
rens.
Fjern skitt på viskerbladene ved bruk
av en myk klut og vindusvask. Husk å fjerne eventuelle rester av voks,
insekter og lignende på vinduet.
Is, forurensning og kontinuerlig
visking på tørre vinduer fører til at
viskerbladene blir skadet eller
ødelagt.
Soltak Rengjør aldri med løsemidler eller
skuremidler, drivstoff, aggressive
midler (f.eks. lakkrens, acetonholdige løsninger osv.), syreholdige eller
sterkt alkaliske midler eller skure‐
svamper. Smør ikke voks eller pole‐
ringsmiddel på soltaket.
Hjul og dekk Bruk aldri høytrykksspyler til rengjø‐
ring.
Rengjør felger med pH-nøytralt felg‐
rens.
Felgene er lakkert, og kan pleies med de samme midlene som karosseriet.Lakkskader
Utbedre mindre lakkskader med en
lakkstift, før det dannes rust. Større
lakkskader og rust må repareres av et
verksted.
Understell Noen områder av understellet er
påført PVC-understellsbelegg, mens
andre utsatte områder har et slite‐
sterkt belegg med beskyttelsesvoks.
Kontroller understellet etter vask, og
påfør voks etter behov.
Materialer som inneholder bitumen og gummi kan skade PVC-belegget.
Få et verksted til å utføre arbeider på understellet.
Vask understellet og få det beskyt‐
tende voksbelegget kontrollert før og
etter vinteren.
Page 230 of 263

228Pleie av bilenFlytende gass-system9Fare
Flytende gass er tyngre enn luft og
kan samle seg opp i groper.
Vær forsiktig ved arbeid på under‐ stellet på bilen i en smøregrav.
Tanken for flytende gass må tas ut før
lakkeringsarbeid og før bruk av tørke‐ kammer med temperatur over 60 °C.
Det må ikke gjøres noen endringer på
gassystemet.
Tilhengerfeste
Ikke rengjør kulestangen med damp‐
vasker eller høytrykksspyler.
Sykkelstativ bak Rengjør det bakre sykkelstativet med
dampstråler eller høytrykksvasker
minst én gang i året.
Betjen det bakre sykkelstativet nå og
da hvis det ikke brukes regelmessig,
spesielt om vinteren.
Innvendig pleie
Kupé og trekk Rengjør kupeen inklusive instrument‐
panelets polstring og kledning med
tørre kluter eller med interiørrens.
Rengjør skinntrekk med rent vann og en myk klut. Bruk skinnrens hvis trek‐
ket er svært skittent.
Instrumentgruppen og displayene
skal bare rengjøres med en myk og
fuktig klut. Ved behov brukes en svak
såpeoppløsning.
Rengjør tekstiltrekk med støvsuger
og børste. Fjern flekker med sete‐
rens.
Tøystoffer kan være fargesmittende.
Dette kan medføre misfarginger,
spesielt på lysfarget stoff. Flekker og misfarginger som kan fjernes, bør
rengjøres så snart som mulig.
Rengjør sikkerhetsbelter med lunkent
vann eller interiørrens.Merk
Lukk borrelåsene. Hvis de ikke er
lukket, kan de skade setetrekket.
Det samme gjelder klær med deler med skarpe kanter, for eksempel
glidelåser, belter eller jeans med
nagler.
Plast- og gummideler
Plast- og gummideler kan pleies med
de samme midlene som brukes på
karosseriet. Benytt eventuelt interiør‐
rens. Benytt ingen andre midler.
Unngå spesielt bruk av løsemidler og bensin. Bruk aldri høytrykksspyler til
rengjøring.
Page 231 of 263

Service og vedlikehold229Service og
vedlikeholdGenerell informasjon ..................229
Serviceinformasjon ..................229
Anbefalte væsker, smøremidler
og deler ...................................... 230
Anbefalte væsker og smøremidler ........................... 230Generell informasjon
Serviceinformasjon Av hensyn til driftssikkerheten,
trafikksikkerheten og verdibevarin‐
gen er det svært viktig at alle vedlike‐
holdsoppgaver blir utført i henhold til
de spesifiserte intervallene.
Verkstedene har detaljerte, oppda‐
terte vedlikeholdsoversikter for din bil.
Servicedisplay 3 83.
Europeiske serviceintervaller Vedlikehold av bilen kreves hver
30 000 km eller etter ett år, alt etter
hva som inntreffer først, hvis ikke
annet angis på servicedisplayet.
Ved svært krevende kjøring, f.eks. for
drosjer og politibiler, kan det være
aktuelt med kortere serviceintervaller.
De europeiske serviceintervallene
gjelder for disse landene:
Andorra, Belgia, Bosnia-Hercego‐
vina, Bulgaria, Danmark, Estland,
Finland, Frankrike, Grønland, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros,
Latvia, Liechtenstein, Litauen,Luxembourg, Makedonia, Malta,
Monaco, Montenegro, Nederland,
Norge, Polen, Portugal, Romania,
San Marino, Serbia, Slovakia, Slove‐
nia, Spania, Storbritannia, Sveits,
Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn,
Østerrike.
Servicedisplay 3 83.
Internasjonale serviceintervaller
Vedlikehold av bilen kreves hver
15 000 km eller etter ett år, alt etter
hva som inntreffer først, hvis ikke
annet angis på servicedisplayet.
Krevende driftsforhold vil blant annet
si høy hyppighet av følgende: Kald‐
start, stopp-og-kjør, bruk av tilhenger, kjøring i fjellområder, kjøring på dårlig
og sandete veiunderlag, høy luftforu‐
rensning, høy forekomst av luftbårne sand- og støvpartikler, kjøring i høye‐ religgende regioner, og store tempe‐
raturvariasjoner. Under slike
krevende driftsforhold kan det hende
at bestemte servicearbeider må utfø‐
res oftere.
Page 232 of 263

230Service og vedlikeholdDe internasjonale serviceintervallene
gjelder for landene som ikke står
oppført under de europeiske servi‐
ceintervallene.
Servicedisplay 3 83.
Bekreftelser
Bekreftelse på utført service registre‐ res i service- og garantiheftet. Dato
og kilometerstand skrives inn
sammen med stempelet og under‐
skriften til verkstedet som utfører
servicen.
Sørg for at service- og garantiheftet fylles ut riktig, ettersom er det helt
avgjørende å kunne dokumentere at
påkrevde servicer er utført for at
eventuelle garanti- eller goodwillkrav
skal kunne innfris. Dessuten er det
også en fordel ved salg av bilen.
Serviceintervall med gjenstående
brukstid for motoroljen
Serviceintervallet er basert på
forskjellige parametere avhengig av
bruken.
Servicedisplayet angir når det er tid
for å skifte motoroljen.Servicedisplay 3 83.Anbefalte væsker,
smøremidler og deler
Anbefalte væsker ogsmøremidler
Bruk kun produkter som overholder
anbefalte spesifikasjoner.9 Advarsel
Driftsmidler er farlige og kan være
giftige. De må håndteres med
forsiktighet. Les informasjonen på beholderne.
Motorolje
Motorolje er merket med kvalitet og
viskositet. Kvaliteten er viktigere enn
viskositeten ved valg av motorolje. Oljekvaliteten sikrer blant annet
renheten til motoren, beskyttelse mot
slitasje og kontroll av oljens aldring,
mens viskositeten gir informasjon om oljens tykkelse over et temperaturom‐
råde.